Flere innlegg

Da denne bloggen har fylt opp bildekvoten må du klikke her for å se flere innlegg.

 

 

Dag 2 – Tur ved Olavsgruva

Jeg våknet med hovne øyne pga allergien men med ett lass øyedråper og medisin gikk det greit. Neste gang skal jeg sjekke pollenvarselet FØR jeg drar noe sted på våren!

I fjor gikk MacLurven og jeg litt rundt ved Olavsgruva og jeg hadde lyst til å gå samme turen denne gangen. Været var knallbra men det blåste ganske mye.

Vi rastet nære toppen og det ble tid for noen bilder.

Jeg kastet ut noen godbiter så han fikk lete litt i lynget.

Jeg hadde lyst til å ta en sånn tur-selfie av oss men vi ble jo aldri fornøyd før jeg tok dette. Det er VELDIG oss!

Kommer dere snart eller??

Men… hvor skal Gro? Jeg skal jo gå først!

Så kom vi endelig til toppen som heter Quintus-toppen.

Så begynte vi turen ned til Storwartz hvor det nå er leirskole og kite-skole.

         

 

Det var en del hekkende fugler i steinuren så MacLurven måtte finne seg i gå ved siden av meg, noe han ikke satte pris på.

Vi kom til et sted hvor det var mye sand og Mac fikk en leke-raptus.. han sprang frem og tilbake, gravde litt, sprang litt mer, gravde litt mer og storkoste seg ved å kjenne sand under potene og ikke stein.

Hverken Gro eller jeg er særlig stødig i dyrebæsj derfor tok jeg bilde slik at noen der ute kanskje kan fortelle oss hvilket dyr som har lagt igjen dette. 🙂

Litt snø fant vi også men ikke mye.

De holder tydeligvis på å restaurere her også og det var utrolig stilig synes jeg.

Dag 1 – Ekspedisjon II, Røros

Så var tiden ENDELIG kommet for Ekspedisjon II – Røros 2014!

Vi kjørte fra Trondheim torsdag formiddag i 1030 tia og satte kursen.. eh… sør/østover og godværet ble med oss hele veien. Dette var værvarselet for dagene vi skulle være der og det stemte ganske bra.

Vi stoppet når vi følte for det, blant annet ved denne fossen.

<style=»text-align: center;»>
<style=»text-align: center;»>

Litt lenger kom vi til en rasteplass med en fantastisk fin utsikt!

Etter en stund ble vi både sultne og tørste og ville finne oss et sted og kjøpe kaffe og boller MEN plutselig hadde vi kjørt forbi de som var åpne og stakkars Gro måtte vente helt til bensinstasjonen på Røros før hun fikk kaffen sin.

 

Vi var fremme i 1230 tia og hentet nøkkelen til hytta vi skulle bo på. Hytta lå i et lite hyttefelt og var akkurat passe stor for 2 mennesker og en hund.

 

 

Utsikten var ganske fin 🙂

Etter vi hadde pakket ut og satt på vannet kjørte vi opp til Enarsvola og gikk litt rundt der. MacLurven var overlykkelig over å få springe litt rundt.

 

Gro og MacLurven i vinden

Kjole og sandaler er vel godkjent fjelltur-klær?

Mosen var knusktørr og hard å gå i og jeg skjønner godt at det er generelt bålforbud i perioden 15. april til 15. september.

 

Det var ikke mange blomster på fjellet men disse søte rosa var fine da 🙂

 

Mac måtte tisse litt på varden han tisset på i fjor også.

Vi tok en liten rast men det var en iskald vind og vi var ikke kledd for langtur.

MacLurven er veldig glad i Gro og fulgte villig etter hvorhen hun gikk. Aller helst ville han gå først og det fikk han stort sett gjøre.

Fine gutten min 🙂

Han har aldri vært en som har rullet seg i snøen eller gresset men mosen rullet og koste han seg i.

Jeg elsker dette bildet av han, du ser det lyser glede av han 🙂

Da vi kom tilbake lot vi Mac passe hytte og dro for å spise middag. Vi endte opp på Vertshuset Røros – Berkel og Bar og maten var kjempegod. Etter vi kom hjem satte vi oss ute og fniste og lo slik to allergiske overtrøtte trøndere ofte gjør.

 

 

Kveldsturen gikk i nærheten av hytta der lysløypa er om vinteren og det slo oss at det var veldig mye bjørketrær rundt oss. Både Gro og jeg er allergiske men i Trondheim har den allerede sprunget ut så vi ble tatt litt på senga av alt pollenet.

 

Ukens utsikt – uke 34

Tiden går altfor fort. Jeg la jo nettopp ut et ukens utsikt bilde jo!

Dette tok jeg nå i kveld, litt over kl 2300, tåke, yr og 7-8 grader. Men jeg har ikke pakket bort ullklærne enda så det er greit for meg 🙂

Å trene uten å trene!

Det er veldig lenge siden jeg skrev noe om trening og MacLurven på denne siden. Sist gang jeg skrev om trening var i januar i innlegget Trening! Ja, faktisk! … men det jeg skrev om der varte ikke så lenge det heller. Mine planer varer vanligvis ikke så veldig lenge… ler …  I november 2013 skrev jeg ett innlegg hvor jeg lurte på om jeg egentlig har lært MacLurven å reagere når vi møter hunder. Og det har jeg jo absolutt.

Hundemøter.

Når vi møter andre hunder er han mye flinkere når det er bare han og jeg enn når jeg går sammen andre med hunder. Jeg har egentlig sluttet å gå så langt ut til siden, med mindre han eksploderer med en gang han ser hunden. Av og til er lunta hans kortere enn andre gang også. Og når vi ser en annen hund nå og den ikke kommer i mot oss går det 99,9% bra. Om de kommer i mot oss prøver jeg verbalt å få kontakt med han og gir godbit når han fokuserer på meg. Når jeg får kontakt med han passerer vi den andre hunden uten problem. Når jeg IKKE får kontakt må det mer til og jeg har faktisk begynt å si NEI med streng stemme og det funker. Jeg vet at mange der ute sier at man ikke skal si NEI til hunden men ordet betyr ingenting, det er tonefallet mitt som betyr noe og tonefallet mitt i de tilfellene skjønner han. Det er som morsomt er at når han da har bjeffet noen ganger på hunden tar han øyekontakt med meg og kommer bort for å få godbit, så vi har ett stykke igjen enda.

Bjeffing på hunder han hater.

Det bor hunder rundt oss som MacLurven liker veldig godt og hunder han ikke kan fordra. Det er 3 stykker som havner i den siste kategorien. 2 Cairn terriere som heter Ozzy og Mira (mor og sønn) og en blandingshund som heter Nero. Nero bor i samme blokk og oppgang som oss, noe som kompliserer ting.

Når vi møter Ozzy og Mira hører vi dem ofte LENGE før vi ser dem og om jeg er flink til å jobbe med kontakten så går det stort sett bra, vi kan ikke passere dem så vi går en annen vei. Man kan si at det er feil og at jeg bare må jobbe videre med det og det kommer jeg sikkert til å gjøre en dag, men akkurat nå fungerer det best med at vi går en annen vei.

Når vi møter Nero og eieren ute og vi må passerer hverandre klikker MacLurven helt og da jobber jeg beinhardt med kontakten uten å lykkes særlig godt. Da får han selvfølgelig ikke noen godbit etterpå. Går de motsatt vei som oss derimot går det bra. Nero er ofte ute på verandaen deres og MacLurven og jeg er jo veldig ofte ute på vår og om en av de bjeffer så svarer den andre men jeg lar ikke MacLurven gjør det og han roer seg fort.

Jeg har jobbet mye med at når han og Sofus er ute på verandaen og de begynner å bjeffe så får jeg dem til å komme inn og få godbit der og det fungerer KJEMPEBRA! Når de bjeffer der ute nå så kommer de selv springene inn for å få godbit etter ett bjeff. Og når Mac og jeg sitter ute og Nero bjeffer så brummer Mac bare langt nede i halsen og kommer så bort til meg for å få kos og godbit og det er jeg SÅ fornøyd med! Vi hørte nettopp en liten hund bjeffe et eller annet sted rundt oss og så hørte vi Nero bjeffe på den og MacLurven bare brummet litt og da ble jeg så stolt!

Så de to tingene… hundemøter og bjeffing ute har faktisk blitt veldig bra uten at jeg bevisst har trent for å trene. Det er ikke noe jeg kommer til å SLUTTE å trene på og jeg har masse annet jeg både trener på og burde trene på og det blir etterhvert tenker jeg. 🙂