Sommeren på hytta

Denne uken har MacLurven og jeg vært på hytta sammen mine foreldre og vi stoooorkoser oss. I går kom søstra mi og Sofus utover og MacLurven ble kjempeglad. Han og Sofus har sprunget, lekt og herjet i hele dag. Mandag drar vi hjem for vi begynner på valpekurs på mandag kveld men jeg skulle ønske vi kunne vært her mye lengre. Men kurset varer bare i 3 uker så vi dra utover hit igjen i midten av august.

Uka har vært full av inntrykk, noen positive og noen skremmende. Det er mange gårdsbruk i nærheten av hytta vår med kyr, sauer, griser, hester osv osv. En dag gikk vi en tur og måtte gå forbi noen kviger og når jeg går sammen Sofus stirrer kvigene på oss og følger etter oss til de ikke kommer lenger men med MacLurven kikket de bare litt på oss og fortsatte å spise. MacLurven derimot ble kjemperedd og nektet å gå videre, han pistret, peip og bjeffet mens han rygget og ville bort fortest mulig. Problemet var bare at vi MÅTTE gå forbi dem, å gå tilbake samme veien vi hadde kommet fra var ikke et alternativ fordi det var for langt for han. Jeg skadet skuldra mi forleden dag så jeg klarer ikke å bære han så langt akkurat nå så turene blir ikke lenger enn at han klarer det. Ihvertfall stod vi å kikket på kvigene og han friket helt ut så jeg plukket han opp og bar han forbi dem. Han stoler tydeligvis 100% på meg for han var helt rolig da jeg bar han og sa ikke et pip mens vi gikk forbi kvigene. Tror det blir en stund til vi går den veien igjen, er ikke noe artig når de blir så redd. Han er redd biler også men de kan han godt være redd.

I dag trengte vi voksne en liten pause fra nyhetene så det ble det tur i fjæra for begge to og de elsket det!! MacLurven har blitt så flink til å slippe det han putter i munnen og det er godt for den fjæra vi var i var full av halve blåskjell, tang og døde krabber og slikt som som regel finnes i ei fjære 🙂 De var begge løse og snart sprang de rundt oss og jaget hverandre. MacLurven har ingen sjanse til å ta igjen sofus og han furter litt for det. Etter en stund tok vi på dem båndene igjen (det er jo båndtvang) og gikk litt uti vannet og jeg holdt på å le meg ihjel for MacLurven stod i 5cm vann og begynte plutselig å løfte en og en labb. Vet ikke om han plutselig kjente at det var noe uvant rundt labbene, kanskje det var kaldt men åkke som var det utrolig artig å se på. Da vi kom hjem måtte begge hundene hvile et par timer før de var i full action igjen i inngjerdingen vi har laget.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s