Fibromyalgi og hundehold

Jeg har nå hatt fibro i 13 år og har hatt mine opp og nedturer gjennom disse årene. Pga medisinering la jeg på meg 15 kg (sliter med de fleste fremdeles) og smertene ble ikke mindre av vektøkningen og jeg hadde det helt ærlig ikke noe særlig. (En veldig ok forklaring på fibro finnes her)

Men da Sofus plutselig kom inn i livet mitt for snart 3 år siden snudde alt seg. Smertene ble etterhvert mindre, energien økte og pga mer aktivitet gikk også vekta ned. Og da formen var blitt MYE bedre kom tanken på at jeg ville ha min egen hund som jeg kunne aktivisere og trene slik JEG ville.

Men de første månedene etter MacLurven kom hjem var egentlig ikke særlig gode, jeg var utslitt og siden fibron gjør at jeg ikke sover godt i utgangspunktet var det ikke noe artig at Mac måtte ut flere gang i løpet av natta. Av mine venninner som har hatt babyer har jeg blitt fortalt er det visstnok svært likt det å få en valp i huset. Jeg var flere gang inne på tanken om å levere tilbake MacLurven men jeg visste jo at valpetiden ikke varte evig og før jeg visste ordet av det sov Mac hele natta og energien kom sakte men sikkert tilbake.

Når jeg er sliten/har vondt får MacLurven svært lite aktivisering og da kommer den dårlige samvittigheten snikende for om jeg kan gi han det han trenger, men så ser jeg jo hvor flott han har blitt så jeg gjør tydeligvis noe rett i oppdragelsen selv om jeg av og til ikke kan gi han 100%.

Fibron er også grunnen til at jeg ser på alternative måter å gi MacLurven de utfordringene han trenger. Jeg kan ikke løpe da jeg (sagt på en enkel måte) har kroniske betennelser i begge akillessene noe som også gjør lange turer noen ganger uaktuelle. Derfor vil springeren og etterhvert Pawtrekkeren gjøre underverker for oss begge da vi kommer oss lenger med mindre energi fra min side.

Etter snart 3 år med hund (og kinesiologi) er smertene mine nesten ikke-eksisterende og selv om vekta er fremdeles for høy er mye erstattet med muskler og jeg bryr meg ikke så mye lenger.

En kan vel si at Sofus og MacLurven har vært mine reddende engler 🙂

(et gammelt bilde men det eneste jeg har av begge to)

Advertisements

5 thoughts on “Fibromyalgi og hundehold

  1. Maarit Rinne, kennel Riskatsurkan

    Jag har också fibro, har det sen 33 år! Men det var mina hundar som räddade mig. Jag har haft tre finska lapphundar och för tillfället har också tre. Utan dem skulle jag inte vara här…..Kullar har jag haft tio….Finska lapphundar är så bra för en som har fibro: om man är jättetrött och har mycket smärtor, är de nöjda med lite eller ingen promenad. Och när man orkar igen, så är de så jätteglada…..
    Lycka till med dina hundar!!! Hppas du mår bra!!!

  2. bettebett Innleggsforfatter

    Hei.
    Så koselig kommentar, hunder er fantastiske skapninger og da spesielt finske lapphunder 🙂 Jeg er glad for å høre at du også har gode erfaringer med fibro og hunder.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s