Utstilling på Orkanger

I begynnelsen av november var det utstilling på Orkanger og vi var påmeldt i unghundklassen. Jeg har lyst til å stille ut MacLurven for jeg synes han er en veldig vakker hund – jeg er klar over at alle hundeeiere synes at akkurat deres hund er finest av alle – men i MacLurvens tilfelle er det faktisk sant. Helt objektivt sett selvfølgelig 😉

Som mange av dere vet har jeg fibromyalgi noe som stadig vekk og veldig effektivt stikker kjepper i hjulene på hvilke planer jeg nå har lagt, om det er kafebesøk men venninner eller tur med hundene. Det kombinert med at det nærmer seg eksamenstid igjen og at jeg ikke har lært MacLurven alt både han og jeg må kunne FØR vi skal på utstilling gjorde at jeg valgte å trekke oss.

Jeg følte meg råtten for snille Ellen hadde meldt på Thorvald i en annen klasse fordi vi ikke skulle konkurrere mot hverandre og så endte det med at jeg trakk oss. Men sånn ble det denne gangen og jeg har satt meg et mye mer langsiktig (og dermed mer oppnåelig) utstillingsmål nemlig Lapphundutstillingen på Spongdal til sommeren.

Orkangerutstillingen var den første innendørsutstillingen jeg har vært på og herremin for et organisert kaos. Det var 8 ringer fordelt på to saler, lapphundene var heldigvis i den minste salen hvor det bare var 3 ringer.

Lapphundene hadde oppmøte klokken 12 men de gikk ikke i ringen før rundt 13 og jeg lærte at skal du på utstilling må du være forberedt på at ting tar mye lenger tid enn forventet, men har du oppmøtetid 12 så møter du opp 12 og siden jeg ikke skulle stille møtte vi likegodt opp 11. Vi hadde ikke sullet oss til å kjøpe campingstoler så gulvet ble brukt, vi hadde med fotokamera men det samme med vannet og maten vi hadde med glemte vi av i bilen. Så gjennomført elendig planlegging fra vår side.

Jeg er nok ikke en født utstillingshundeeier for jeg synes selve utstillingene er kjedelige bortsett fra når noen jeg kjenner er i ringen men det sosiale er jo kjempekoselig. Spesielt koselig var det at fremmede kom bort og spurte om de kunne få hilse på MacLurven fordi de synes han var så fin. MacLurven oppførte seg STORT SETT fint men det ble litt bjeffing på enkelte hunder som gikk forbi. Mac var kjempehappy for både pappa Sarek, mamma Sita, lillebror Thorvald og enda mindre «lillebror» Balto var der men de fikk jo ikke herje som de ville og det gjorde han nok litt frustrert men jeg synes han var grei. Det var veldig tydelig at vi har mye å øve på før vi selv skal i ringen.

Jeg spurte Katrine-oppdretter om hun kunne stille MacLurven for meg (for jeg glemte at grunnen til at jeg hadde trekt oss var at vi ikke hadde øvd nok og ikke at jeg var nervøs) hun sa ja men etter en kort powwow ble vi enige om at Mac ble så stresset av å bli håndtert at vi kunne gjøre ting verre og vi skulle la det være. En fornuftig avgjørelse synes jeg 🙂

Vi har allerede startet treningen til utstillingen til sommeren, han har blitt mye flinkere når jeg tar på han og sovnet forleden under en kammesession.

Dette er den fineste Sita og dessuten 4 uker drektig, hun og Katrine-oppdretter var kjempeflinke og Sita fikk certet. Hun lå stort sett i buret hele tiden bortsett fra minuttene de var i ringen og ut fra bildet vil hun gjerne legge seg igjen. Det blir valper om et par uker og jeg kjempgleder meg til dra på besøk.

Ellen stilte Thorvald og hvordan det gikk kan du lese om her.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s