«Rasehunder 3 år etter», Cavalier King Charles Spaniel og Finsk Lapphund

For et par uker siden sendte NRK2 en britisk dokumentar som het ”Pedigree Dogs Exposed: Three Years On” eller «Rasehunder – 3 år etter» på norsk og det skapte store diskusjoner på flere nettsteder. Jeg skulle ønske at NRK eller TV2 kunne laget en slik dokumentar og sett på de norske rasene (vi vet jo at noen av de sliter med helsespørsmål) og sett på hvordan de populære rasene har det i Norge.

Den første dokumentaren ble sendt like før søstra mi kjøpte Sofus, en Cavalier King Charles Spaniel og jeg må innrømme at jeg friket helt ut da jeg så de stakkars Cavalierene som hadde utviklet syringomyelia og hadde store smerter. Jeg ble kvalm i mitt innerste da jeg hørte at de avler på syke hunder.

Da søstra mi hadde bestemte seg for rase var det første hun gjorde å kontakte Cavalier klubben i Norge og be om hjelp til å finne oppdretter men det var ingen hjelp å få så hun søkte selv på internett. Hun fant mange og valgte til sist en oppdretter som på sin hjemmeside skrev at interesserte måtte ringe og ikke bare sende en mail. De snakket sammen flere gang og søstra mi fikk god kontakt med vedkommende. OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 Dette var første gang Sofus slikket meg på nesen og jeg var fortapt 🙂

Sofus var 1 av 7 i det kullet og oppdretteren hadde mange kull samtidig, søstern min fikk ikke møte moren til Sofus for valpene var inne mens de voksne hundene var ute. Det var to valper som ikke var blitt hentet enda da hun kom og hun fikk velge hvilken valp hun ville ha. Så Sofus kom til oss og var en nydelig black and tan valp. Cavalierene kommer i 4 farger hvor black and tan for svært mange er det mest ettertraktede. Søstra mi brydde seg ikke om hvilken farge valpen hadde for hun hadde falt for rasen, personligheten og størrelsen, hun ville ha en hund hun klarte å kontrollere selv når det var is og holke.

For et års tid siden kom jeg over bloggen til ei som hadde kullbroren til Sofus, men broren var blitt syk og var blitt avlivet da han var rundt året. Men det stod ikke noe om årsaken, da oppdretteren ikke ønsker at det skal bli snakket om. Sofus selv har hatt patella luxasjon på begge bakføttene (første gang da han skled på isen og den andre gangen da han sprang på støvsugeren), har blokkerte tårekanaler, problemer med analkjertlene og har tidvis pusteproblemer.

Det er flere Cavalierer rundt der vi bor og søstra mi har fått spørsmål fra 3 forskjellige eiere som har tisper og vil bruke Sofus i avl. Ingen av de har helsesjekket sin egen hund – utover det som er vanlig når man er hos dyrlegen og alle tre vet at han har hatt patella luxasjon på begge bakføttene men det bryr de seg ikke noe om – for han er jo så pen! En av eierne ringte oss ut av det blå kvelden tantebarnet mitt ble konfirmert (hun hadde fått nummeret via noe andre) og lurte på om vi kunne komme med Sofus den kvelden for tispa hennes stod akkurat da. Søstra mi sa selvfølgelig NEI!!!

Men så enkelt er det å videreføre gener som kanskje ikke BØR videreføres… uten å ha blandet inn raseklubb eller NKK. Det er tvilsomt at valpene ville blitt registrert i det hele tatt men solgt via Finn.no – jeg sier ikke at alle hunder som selges via Finn er uregistrerte, dårlige hunder.

IMG_1115 copy

Bittelille Sofus

Jeg var veldig spent etter den dokumentaren om hva – om noe – kom til å bli sagt på Cavalier-sia på Facebook. Og den første dagen var alt som ble sagt kritikk av de damene (sure bitre kjerringer) som hadde stått frem i dokumentaren og det ikke er noe galt med Cavalierene for den er jo så fin. Men etterhvert kom de inn på det med utstilling og hvorvidt man skal kunne stille hunder som er diagnosert med SM, de fleste så ikke noe problem med å stille hunder med SM. Det var ingen som sa – «Ja, denne dokumentaren er britisk og kanskje ikke representativ for oss i Norge, men hvordan skal vi sikre at rasen vår her IKKE blir «ødelagt».

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lille MacLurven og stoooore ballen.

Da jeg valgte å skaffe meg hund falt valget på Finsk Lapphund, dels pga størrelsen og dels pga at de er vant til og trives i klimaet vi har her i nord (var ganske lei av å måtte kle på Sofus hver gang det snødde fordi det ballet seg i pelsen hans). Finsk Lapphund har blitt veldig populær de siste årene og jeg synes vi gjør rasen vår en stor urett om vi ikke stiller spørsmål ved avl og helse. Jeg vet det allerede blir gjort men kan det stilles for mange spørsmål? Ettersom jeg har en Cavalier i huset ønsker jeg ikke at FL skal komme dit hen at det avles på syke hunder og at ingen gjør noe med det. Cavalieren startet ikke med å ha problem fra dag 1, det kom sakte men sikkert over 100 år… Lapphunden har ikke store helseproblem i dag men jeg og helt sikkert alle som er glad i rasen, vil gjerne at de ikke skal ha det om 100 år heller. Så hva kan vi gjøre med det? Bør vi gjøre noe nå for å sikre at rasen forblir sunn? Eller skal vi vente til vi HAR et problem for så å måtte løse det?

Jeg er på ingen måte en ekspert på avl, jeg vet faktisk ingenting om hvordan man går frem for å gjøre det etter boka. Men om MacLurven var tispe og jeg ville ha valper ville jeg tatt kontakt med lapphundklubben og fulgt rådene deres. Men ikke alle er som meg noe henvendelsene vi har fått ang. Sofus vitner om. Så lenge enkelte bryr seg mest om utseende vil helsa lide. Det finnes mange kjempeflinke oppdrettere i Norge og det er selvfølgelig ikke de som er problemet – problemet er de som avler på sykdom og selger uregistrete hunder, de som ikke roper høyest under diskusjoner men heller lister seg rundt i bakgrunnen og det er DE vi må informere og forhåpentligvis få endret holdningen til.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

LilleMac med sine kipp-ører

Enkelte liker ikke at utstillinger nevnes negativt i forbindelse med avl men hvorfor har vi utstillinger? Jeg har et litt ambivalent forhold til utstillinger, på den ene siden ønsker jeg å stille ut MacLurven fordi jeg vil at noen som er respektert i miljøet skal løfte hendene i været og rope ut at MacLurven er den fineste, vakreste og mest fantastiske hunden de noen sinne har sett og at det alle utstillinger i hele verden bare kan legges ned fordi ingen noen gang vil kunne måle seg med Mac. Men det er jo mitt ego som snakker. På den andre siden er jeg jo i mot at noen bedømmes ut fra utseendet sitt. Det være mennesker eller dyr. For eksempel hva med taping av ører? Bør det være lov? Det er en unødvendig kosmetisk ting som er unødvendig for helsa til hundene, men det gjøres fordi det i følge rasestandarden er lov til å ha stå og kipp ører men ikke at de henger helt, det er heller ikke lov med ett øre opp og ett øre ned. Det er ikke lov til å fjerne ulveklør lenger fordi det også er unødvendig.

En jeg kjenner har to pinchere hvorav en av de er champion, den andre stiller han ut nå og forventer at den også blir champion. Når hund to har blitt champion kommer han til å slutte å stille de ut. For hva er vel vitsen i å stille ut en hund som har vunnet alt som kan vinnes? Og slik tror jeg mange, ikke alle men mange tenker.

Enkelte tror at en hund som var blitt champion er et eksemplar av rasen som ikke bare er vakker å se på men som også helsemessig er et godt eksemplar. Det trodde jeg også før jeg fikk meg hund. Og hvorfor ikke endre reglene på sikt og gjøre det slik at den hunden som vinner ikke bare den vakreste men også er sunn. Kanskje det bør settes krav til hundene som stilles ut, kanskje bør det kreves at skal hunden må være hd-røntget eller at de skal være øyelyst, eller ha en kjent mental status og ha et minimumkrav til resultat?

OLYMPUS DIGITAL CAMERAVerdens fineste, vakreste, mest fantastiske og eneste MacLurven

Jeg har følelsen av at jeg har bablet og ikke gir noen mening med dette innlegget men sånn er det nå… 🙂

Advertisements

9 thoughts on “«Rasehunder 3 år etter», Cavalier King Charles Spaniel og Finsk Lapphund

  1. Kjersti

    Jeg har ikke sett den nyeste dokumentaren, jeg ble kvalm nok da jeg så den første. Men jeg vet bittelitt om problemene Cavalierene sliter med, og har bekjente som har måttet avlive sin lille vakre pga syringomyelia. Forferdelig trist!
    Jeg synes ikke du har bablet i vei, jeg synes du har kommet med massevis av fornuftige tanker rundt dette, og jeg som FL-eier er også veldig opptatt av at lappene må få beholde helsa si, og at de få problemene de har skal holdes så små som mulig. Bra skrevet! 🙂

  2. bettebett Innleggsforfatter

    Takk for koselige ord Kjersti 🙂 , jeg spolte over deler av dokumentaren da jeg så den, jeg klarte ikke se på de verste tilfellene de hadde med.

  3. Ellen

    Ja, er en opprivende dokumentarserie det der :/ Tilstanden på flere raser i England er intet mindre enn trist, og dessverre er det det for endel norske raser også. Men heldigvis ikke for FL 🙂

    Et par ting må jeg dog kommentere:
    «men hvorfor har vi utstillinger?» for å få en bedømning utifra hvordan en enkelt hund eri forhold til rasestandarden. Så lenge rasestandarden fremmer en sunn hund uten ekstremer er det begrenset hva utstilling kan gjøre galt, så lenge dommeren kan rasestandarden. En utstilling er egentlig en avkomsgranskning, Premieringene til Thorvald er egentlig en premiering på Sita og Sarek. Så lenge rasestandarden fremmer en funksjonell hund er det det som bedømmes, ikke skjønnhet per se. På Thorvalds kritikker står det ikke en eneste gang «pen/søt» (såvidt jeg har fått med meg), men det står korrekt/funksjonell pels, funksjonelle bevegelser (eller valpige og ustabile, alt etter dagsform for vår del 😛 ) etc etc. Uttrykk er kanskje det nærmeste man kommer skjønnhet. F.eks skal en malle ha et helt annet uttrykk enn en FL. En FL med malleuttrykk er ikke pent, det er derfor ører/øyne/hodeform er noe å ta hensyn til, hvis vi vil beholde FL med det utseendet den originalt hadde. I tillegg er det endel som tro det eller ei, går på helse. En hund med dårlige hofter (her snakker vi virkelig dårlige) vil ikke kunne bevege seg like effektivt som en korrekt bygd hund, som et eksempel. Ei jeg kjenner har en hund med sammengrodd bekken, allerede før den var 1 år fikk hun kommentar på uvanlig gange og spørsmål om skader i rygg/hofte av en utstillingsdommer, noe som gjorde at hun røntget henne og fikk vite om tilstanden. Pels hos eksempelvis FL er viktig, den skal være av korrekt type for å være funksjonell, puffy tykk pels ER faktisk viktig der hvor lapphunden kommer fra. Ei jeg kjenner som er same og oppvokst med lapphunder sa at de prøvde å blande inn border collie for å se om de ble bedre gjetere, men miksene hadde ikke sjans til å fungere i kulda. Hverken poter eller pels holdt når de tok vekk lapphundpelsen. Men, problemet dukker opp når rasestandarden ikke er fornuftig skrevet, og den fremmer ekstreme trekk, det er derfor mopseansiktet, schäferrumpa etc etc har dukket opp. FL-standarden fremmer først av alt moderasjon, heldigvis.

    Ang øreteiping. Jeg kan jo bare snakke for Thorvald, men han plagdes synlig av hengeøret sitt. Så det er ikke bare kosmetikk i teiping alltid 😉 Han gikk og klødde seg konstant, og selv med teip på klødde han seg mindre enn mens det hang, så ingen tvil om at hans ører har det best stående. Ulike ører er faktisk lov i forhold til rasestandarden, er en misforståelse at de må være like 🙂 Jeg føler ikke vi jukset fordi vi teipa, hadde ikke øret kunne stått hadde det neppe aldri stått uansett hvor mage ruller teip vi brukte, men vi fremskynda prosessen endel, for Thorvalds velvære 🙂

    Derfor blir blant annet jeg, enda jeg ikke er en veldig aktiv utstiller, lei av å høre at utstilling er roten til alt vondt med raser. For det er useriøse oppdrettere eventuelt oppdrettere med et ensidig fokus som er problemet. Ensidig fokus er et problem uansett om det er utstilling eller LP som er fokuset. Det blir feil å bare avle på utstillingschampions uten øyne for noe annet, og like feil er det med LP-champions uten øyne for noe annet. Det er ikke automatikk at rent bruksavla hunder er sunne og friske, mange bruksschæfere sliter voldsomt med allergier, for eksempel. Maller er vel kanskje noe av det mest bruksavla vi har i Norge, og mange har store problemer med ryggen. Useriøse oppdretter slik som damen som ble nevnt i diskusjonen på FB er også et stort problem, de som avler for penger eller fordi hundene er søte, ikke for å fremme rasen, og det er derfor minimal kontroll med hvilke gener som blir spredt. Et potensielt stort problem hvis det skulle vise seg at det er en sykdomsbærer bak der. Men her har heller ikke utstilling skylda, hehe.

    Matadoravl og linjeavl ER et problem. Men det er ikke pga utstilling det heller. På f.eks. border collie er det enkelte gjeterhunder der som finnes på de flestes stamtavler. Vil tro det samme er realiteten på endel jakthundraser også. I Norge/Sverige har vi begrensninger på dette (med antall valper per hannhund per generasjon), det er ikke i England, derfor er dette et større problem der. Jeg håper de lærer snart. Innavl og linjeavl (sistnevnte er egentlig bare et fint ord for det første) øker sannsynligheten for at ressessivt nedarvede sykdommer dukker opp.

    Utstilling er populært å hate, og den kverna blir jeg bra lei av å høre om merker jeg 😛 Uansett hvem som sier det, så det er ikke personlig til deg. Jeg er ikke engang en ivrig utstiller, syns LP er artigere 🙂 Jeg er for eksempel ikke fremmed for at utstilling kunne stoppet etter kvalitetsbedømningen, og at konkurransedelen utgikk, men jeg får ikke voldsomt mye gehør for det 😛 Til tross for at det er gøy å gjøre det godt i konkurransen er det mest spennende med kvalitetsbedømningen, syns jeg personlig. Men utstilling er nok den mest tilgjengelige hundesporten, så derfor havner den ofte på hoggestabben.

    Men det ER endel tull på utstillinger, også i Norge. Dommere som dømmer opp hunder med feil i forhold til standarden eller som dømmer ned hunder som ikke har feil fordi de ikke vet bedre, etc. Det varierer hvor stort problem det er, men det er derfor jeg mener at bedre utdanning av dommere er et viktig skritt. Dommerne må virkelig vite hvilken rase de bedømmer før de får lov til å dømme. Jeg syns også det høres lurt ut med flerdommersystem, hvor resultatet eksempelvis blir et gjennomsnitt av alle dommernes bedømning. Men da ville det nok blitt enda dyrere enn det er i dag, så det er nok mange som ikke ønsker dette.

    I forhold til avl skulle jeg ønske verden var optimal og at alle tok hensyn til regelen om at hvis hunden er bedre enn 50% av populasjonen på de fleste trekk og ikke har noen alvorlige avvik (her tenker jeg helse, eksteriør, gemytt og bruksegenskaper under ett), bør den avles på. Hunder som ikke oppfyller dette bør utelates. Helheten bør alltid være viktigere enn enkeltegenskaper, og en burde kjempe for å unngå å utelukke for stor del av populasjonens gener.

    Sånn, nå var min babling over 😛

  4. bettebett Innleggsforfatter

    Babling er undervurdert! LER..

    Jeg mener ikke at utstilling er roten til alt ondt, men det kan være med på å gjøre en rase vondt. Ikke med vilje men av uvitenhet. Som du selv sier er det en del tull på utstilling og jeg er HELT enig med deg i at det å bedre utdanning til dommerne er kjempeviktig og bør absolutt prioriteres. Flerdommersystem høres kjempebra ut og selv om det blir dyrere er det kanskje verdt det? Og vil kanskje få bort noen som stiller «dårlige» hunder? Og som jeg selv skriver er jeg ambivalent i forhold til utstillinger, jeg har jo lest kritikkene du har fått på Thorvald og vet det ikke står at han er fin eller fantastisk men det er slik jeg tolker det, ler.

    Jeg vet at jeg bruker ord som ikke er veldig hundete og da jeg leste det du skrev og ordet malle dukket opp hoppet tankene mine tilbake til akvariet jeg hadde for noen år siden. En malle for meg er en fisk og selvfølgelig skal en malle ha et annet utrykk enn en FL …. ler jeg vet ikke hva malle betyr i hundeverdenen so please forklar 🙂

    Ang. øretapinga er det på samme måte som med ulvekloa… noen må fjerne den men ikke alle og jeg mener ikke at dere har jukset. Det var ingenting personlig i noe av det jeg skrev – annet en det med oppdretteren søstra mi kjøpte Sofus av.

    Jeg tror du og jeg alltid vil ha forskjellig syn på utstillinger og det er helt greit, jeg liker deg fordet jeg 🙂 og vi er like glade i hundene våre og vil deres beste – alltid – 🙂

  5. Ellen

    Ja, utstilling KAN gjøre vondt med en rase, men det kan likefullt fokus på alt mulig annet. Men det er liksom ikke så viktig det for folk flest, merker jeg, er utstilling som er populært å hate.. På border collie har det dukket opp endel snusk helsemessig (OCD for eksempel, ikke som i tvangslidelse, men en skuldersykdom), da fokuset der ofte blir «kan den gjete kan den avles på», og det er like feil som «får den rødsløyfe kan den avles på». Så nei, jeg kommer til å argumentere imot utstilling som problemet så lenge jeg har pust igjen. Det er ensidig fokus (eller ikke noe fokus) i avl som er problemet, uansett hvilket område som blir fokusert på! En skal alltid strebe for en helhetlig tankegang, og så lenge vi ønsker å ha rasetypiske hunder også utseendemessig, så er utstilling en del av akkurat det. Og en kommer ikke utenom utseendet når det kommer til funksjon, sånn er det bare. Og tro du meg, jeg pleide også å synes at utstilling var latterlige skjønnhetskonkurranser, men har endret mening og blitt mer nyansert på det nå 🙂

    En malle er en belgisk fårehund malionois. http://no.wikipedia.org/wiki/Malinois

    Poenget mitt er bare at det er fryktelig mye rart som har bidratt til tilstanden på endel raser i dag, men at utstilling stort sett alltid ender opp som syndebukk uten at grunnlaget er der, fordi utstilling er liksom så kult og politisk korrekt å mislike, noe som er frustrerende. På finsk lapphund gjør faktisk utstilling i veldig stor grad det den skal gjøre, og fremmer funksjonalitet, sunnhet og korrekte hunder. Men takket være dokumentarer som pedigree dogs exposed styrer faktisk endel folk unna valper etter utstillingsmeritterte hunder (de er jo tross alt usunne, det sa de på dokumentaren). og velger heller drittoppdrettere som hun kjerringa på østlandet, for hun er jo ikke opptatt av utstilling, så der er sikkert hundene friske (og så feil kan man ta, dessverre). Jeg liker dokumentarene, de er veldig interessante, men jeg må si meg enig med Christian Lauluten at det er andre ting som er potensielle problemområder for finsk lapphund enn masseavling på hunder som er godt utstillingspremiert 🙂

  6. bettebett Innleggsforfatter

    Jeg er helt enig med deg i at det er mye som har bidratt til at raser sliter enn kun utstillinger. Og jeg skrev ikke innlegget med hovedfokus på utstillinger. Det er positive ting med utstillinger og det er negative ting med utstillinger, på samme måte at dokumentaren kan føre både negative (som at folk heller kjøper av u-utstillte hunder fordi de tror de er sunnere) og positive ting med seg – som at den åpner øynene for helseproblem hunder i dag har, uavhening av årsak. Det var det jeg tok med meg etter å ha sett den, at ja i StorBritannia har de virkelig store problemer og det kan vi faktisk få her også om vi ikke passer på, jeg tok ikke med meg at utstillinger er ensidig negativ men at for å forebygge problem må en se på alle sider i hundeverdenen – inklusive – utstillinger. Jeg velger å tro at de fleste som så dokumentaren skjønner at det er var en dokumentar om Britiske hunder og at det er forskjell på landene våre. Noen tror sikkert at det står like dårlig stilt med alle hunderaser i Norge og for enkelte raser gjør det kanskje det.

    Det er like feil å tro at ALLE hunder som er stilt ut er syke og har dårlig helse – som å tro at INGEN hunder som stilles ut er syke eller har dårlig helse.

    Det er slike som de som spurte oss om å bruke Sofus i avl jeg vil ha bort og alle som avler av feil grunner. Uavhengig av om de hundene er utstilt eller ikke.

    Jeg er også helt enig med både deg og Christian Lauluten i at det er andre ting som er mulige problemområder for FL enn masseavl på hunder som er godt utstillingspremiert og det er de problemområdene jeg vil få frem i lyset. Hvilke problemområder ser vi kan gjør at FL kan forverres og hva kan vi gjøre med det? F.eks hvordan få bort oppdrettere som de som ville bruke Sofus og hun sørpå? Det var noen på den gruppa ( husker ikke hvem i farten) som skrev noe slik som at det nok skjer ting i miljøet vårt vi bare må lukke øynene for og NEI det må vi ikke. Å lukke lynene for et problem – samme hva problemet er – er å gjøre alle en bjørnetjeneste.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s