Feil i hundeoppdragelsen?

Jeg har oppdaget en feil i MacLurvens oppdragelse! Bare 1 feil??? tenker du sikkert nå og tenker på alt du har oppdaget jeg har gjort feil men har vært for høflig til å si noe om.

IMG_1904a

Jeg har selvfølgelig gjort mye feil, eller ikke «feil» men ting jeg kunne ha gjort annerledes og dermed fått et annet resultat. F. eks. jeg har ikke lært han å ligge eller stå på kommando. Egentlig har jeg konsentrert meg om 2 ting som vi gjorde feil da Sofus var liten. Nemlig det å slippe det han nå enn har i munnen, samme hvor godt han synes det er, og det å komme når jeg roper. Og det har resultert i at jeg har en hund som kan være løs i skogen og finner han seg en heste-bæsj-klump så slipper han den, kommer springende når jeg roper og det er jeg VELDIG fornøyd med. Dessverre er vi ikke i skogen så veldig ofte på vinters tid for det er så mange skiløpere som blir sure men av og til drar vi til enten Smistad eller Haukvannet.

IMG_1905a

Sofus har blitt kjempeflink med det å slippe på sine gamle dager (blir jo 4 når til sommeren), men vi er ikke helt i mål enda. Når det gjelder å få være løs har han begynt å få litt mer frihet når vi er på tur men skrekken etter i sommer sitter i enda så jeg tør ikke stole helt på han enda. Men jeg trener med han når vi er ute så det blir nok etterhvert.

IMG_1906a

I morges dro vi til Haukvannet og vi var alene, ikke et menneske så eller hørte vi og vi koste oss! Og underveis gikk det opp for meg at jeg har overført noe til MacLurven som jeg skulle ønske jeg IKKE hadde overført til han.

Nemlig det at det er bortkastet tid å ta pauser. Når jeg går tur, sommer som vinter, går jeg uten å stoppe. På sommeren er det pga flyvende innsekter som skremmer meg og på vinteren er det ofte for kaldt og få steder å sette seg ned.

Da vi var kommet rundt vannet stod det en benk badet i sollys og jeg satt med ned og nøt den lille varmen fra solen, jeg festet MacLurven til bordet og en skulle tro jeg hadde torturert han! Makan til syting, bjeffing og stress bare fordi han ikke fikk gå dit HAN ville. Det tok ihvertfall 5 minutter før han satte seg ned og sluttet å syte, men det varte bare i et par sekunder før han startet igjen. Han er ikke slik når vi er flere på tur men å være rolig alene når den store verden frister er vanskelig. Så det skal vi øve mer på. Vi måtte gå til sist for den kom en som skulle is-fiske og Mac bjeffet hodet av seg og jeg orket ikke mer. Må bare si at når vi er hjemme har han ingen problem med å slappe av selv om ingenting skjer.

IMG_1910a

En svært utålmodig MacLurven.
IMG_1913a

Men vakker da!

IMG_1915a

Advertisements

3 thoughts on “Feil i hundeoppdragelsen?

  1. Ellen

    Hahaha! 😀 Søting da 🙂

    Jeg er avhengig av at Thorvald roer seg like godt ute som inne, men vi er vel kanskje mer på hundetreninger, stevner og utstillinger enn dere. Hadde nok ikke lagt noe særlig vekt på det ellers 🙂

  2. bettebett Innleggsforfatter

    Det handler jo om trening og du har jo trent MYE mer med Thorvald enn jeg har med Mac. Sikkert mye pga det du nevner men også siden Thorvald er terapihund, det krever jo mye av både deg og han. Men jeg tenker som så at siden jeg er klar over hvorfor han reagerer slik han gjør så kan jeg gjøre noe med det. 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s