MacLurven den Følsomme

I et tidligere innlegg skrev jeg om at jeg mener hunder ikke er empatiske skapninger. Det mener jeg enda men NOE har de.delta_blodgiver_hjerte_web

16. mai ble lillesøstra mi lagt inn på St. Olav med en blodprosent på 7,4 og det ble utført et inngrep, hun kom hjem på formiddagen 17. mai. Blodprosenten skal normalt være mellom 12 og 14. Hun fikk en pose jern intravenøst for å hjelpe få opp blodprosenten igjen og hun fikk beskjed om at hun kom til å bli raskt bedre. De på St. Olav så ingen grunn til at hun ikke skulle kunne gå på jobb etter pinse så 18. mai dro vi på hytta med begge hundene. Vanligvis når vi er på hytta er Mac ute HELE tiden men i helga var han inne sammen oss.

Søstra mi ble dårligere etter bare en dag på hytta, hun klarte ikke gå mer enn 5 meter før hun måtte sette seg ned og da hun måtte gå opp ei trapp måtte hun stoppe 4 ganger før hun kom helt opp.

Men MacLurven passet på henne og fulgte med på hva hun gjorde, om jeg gikk ut av rommet reiste han seg fra der han var og gikk bort og satte seg nær henne. Når hun gikk for å hvile seg ble han med og la seg ved siden av senga hennes.

En gang hun skulle gå opp trappa lå MacLurven øverst og så på at hun kom, jeg var inne på kjøkkenet med ytterdøra igjen men jeg så henne gjennom vinduet. Plutselig skraper MacLurven på døra, slik han gjør når han vil inn og jeg gikk for å åpne – men han ville ikke inn, isteden gikk han bort til trappa og så på søstra mi,  så han på meg og så tilbake på søstra mi. Jeg spurte om hun trente hjelp og hun sa ja. Jeg vet at vi veldig ofte menneskeliggjør hundene våre men jeg mener absolutt at MacLurven skjønte at søstra mi trengte hjelp og derfor kom han og hentet meg.

Vi dro til byen med første ferga 21. mai for søstra mi var blitt så blek, slapp og kvalm at jeg ville få henne til en lege. Hun ble lagt inn på St. Olav igjen den dagen, med blodprosent på 6,9 og fikk etterhvert 2 poser blod. LENGE LEVE ALLE BLODGIVERE I HELE VERDEN! Norge trenger flere blodgivere, les mer på giblod.no. Det å gi blod er en enkel sak, det er som å ta en blodprøve, de tapper en halv liter og det tar bare en halvtimes tid. Etterpå føler en seg så bra og så får man en liten gave!  Jeg var blodgiver for noen år siden men måtte slutte da jeg ikke fikk opp jernlageret mitt mellom hver gang, men jeg skal gjøre et nytt forsøk nå.

Etter blodoverføringen steg prosenten til 8,7 og hun fikk komme hjem dagen etter. Hun føler seg MYE bedre og har fått tilbake fargen i kinnene. Jeg skal kjøre henne til fastlegen hennes i morgen slik at hun får sjekket blodprosenten igjen, vi kommer ikke til å slappe av før den har normalisert seg.

MacLurven passer fremdeles på henne og legger seg i nærheten av henne. Og jeg er overbevist om at om jeg en gang skader meg når Mac og jeg er i skogen kommer han ikke til å forlate min side, han kommer til å bjeffe seg hes for å tilkalle hjelp men kommer nok ikke til å gå fra meg.

Sofus på den andre side har ikke brydd seg noe om søstra mi i helga annet enn å se på henne og lurt på når hun skal gå tur med han. Ikke at han ikke bryr seg om henne men MacLurven har vært ekstremt følsom disse dagene og det er så fantastisk rørende å se 🙂

Norge trenger flere blodgivere, les mer på giblod.no blodgiving-er_du_min_type_2

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s