På ville veier

Jeg har slitt veldig med ryggen den siste uken, fysion sier jeg har låsning i ryggen men hvor pokkern er nøkkelen? I dag var jeg lei av å være sur og grinete så jeg pakket hundene i bilen og dro til skogs. Bare så det er klart fikk hundene være med i skogen, jeg satte de ikke i bila og gikk fra dem. 🙂 Det var rim og frost på bakken i dag og det viste seg raskt at jeg hadde ALTFOR mye klær på meg. Det er faktisk værre å ha for mye klær på seg enn for lite… Ihvertfall fant vi oss en sti vi ikke hadde gått på før og som vi ikke visste hvor førte men dette trollet ønsket oss velkommen, så vi bare måtte gå der og hvordan kunne det bli en dårlig tur med en slik velkomst?? IMG_3834 copy copy

IMG_3836 copy copy IMG_3839 copy copy

Om noen har et kart kan jeg fortelle at fjellet i bakgrunnen er Gråkallen og vannet i forgrunnen er Leirsjøen så finn deg en linjal så ser du hvor vi var 🙂 IMG_3841 copy copy

Vi kom forbi disse søte små trærne som stod i en klynge og jeg tror det er juletrær som har dratt til skogs for å vokse seg store! IMG_3848 copy copy

Må sjekke litt ved siden av stien vi gikk på også… kan jo være noe spennende der.IMG_3850 copy copy  Nei, det var visst ikke det.IMG_3854 copy copy

Sofus har funnet en interssant flekk og Mac må forte seg bort dit før den forsvinner….

IMG_3857 copy copy

IMG_3858 copy copy

«Gode venner deler gode flekker» – nytt Elisabethiansk ordtak.

IMG_3859 copy copy

Dette ansiktet er én av grunnene til at jeg absolutt ELSKER MacLurven! Han er alltid glad for å være med ut, finner seg i alt og er bare glad.IMG_3862 copy copy

MacLurven re-oppdaget at når det er kaldt er vannet hardt! IMG_3865 copy copy

Tja, jeg kan jo bare stå her litt jeg…. IMG_3868 copy copy

Enda mer hardt vann, med stilig mønster! Men fremdeles vanskelig å drikke!IMG_3873 copy copy

Etter denne fine turen konkluderte jeg, helt vitenskapelig, med at i går gikk jeg ikke en skogtur og hadde vondt men i dag gikk jeg i skogen og hadde ikke så vondt. Ergo må jeg konkludere med at jeg MÅ i skogen hver dag! En kan ikke krangle med vitenskapen….

Advertisements

4 thoughts on “På ville veier

  1. Kjersti

    God bedring! Ryggvondt er noe ordentlig herk! Da jeg fikk prolaps nr. 2 var jeg ikke i stand til å reise meg opp uten smertestillende, da krabbet jeg rundt (og hunden jeg hadde da var storfornøyd med at mamma var så ofte nede på gulvet hos han 😉 ). Men hvis jeg klarte å komme meg inn i bilen og til et skogsområde var jeg smertefri så lenge jeg gikk. Så ja, jeg er enig i vitenskapen din 🙂
    For et nydelig troll! Nei, man kan ikke annet enn å ha en god tur når noe sånt står i skogen og sier hei 🙂

  2. bettebett Innleggsforfatter

    Så bra at vitenskapen min holder stand. ler. Vondter andre steder gjør meg ikke så mye, hverken anklene eller armene er like ille som å ha vondt i ryggen synes jeg. Uten at jeg sier jeg er happy når de andre kroppsdelene gjør vondt.

  3. Kjersti

    Ja, den holder så absolutt stand 🙂
    Jeg tror man blir vant med smerten der man har mest vondt. Nå har jeg jo ikke konstant så vondt i ryggen at jeg ikke kan gå, men den daglige smerten kjenner jeg så og si ikke noe til lenger. Så for meg er vanlig ryggvondt ikke noen «big deal» lenger, mens jeg får kjempevondt hvis jeg får vondt andre steder. Men, som du sier, man er jo aldri glad uansett hvor man har vondt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s