Terapihund

Onsdag kveld fikk jeg være med på noe spennende, jeg ble nemlig spurt om å være assistent for Poter uten grenser for å teste en hund som skal gå kurs hos Norske terapihundskolen. Poter uten grenser samarbeider med dem om det slik at man nå slipper å dra helt til Oslo for å teste hunden.

Hunden som skulle testes var en 18mnd gammel Staffordshire Bullterrier som heter Iremlin og hun var SÅ ivrig og SÅ glad at det ble vanskelig å skulle få tatt noen bilder. Jeg synes Bullterriere er så fine hunder, selv om de kun består av muskler og skinn og dermed er veldig anderledes enn en finsk lapphund! 🙂 de har så koselig ansikt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

skal ikke bry meg om pannekaken… skal ikke bry meg om pannekaken… skal ikke bry meg om pannekaken…

Jenny gjennomførte testen mens jeg assisterte ved behov, blant annet var jeg spøkelse (til stor munterhet for noen studenter som gikk forbi) for å se hvordan Iremlin reagerte og hvor fort hun avreagerte.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Irmelin gjorde det kjempebra og jeg er så glad for at også «slike» raser kan brukes som terapihund.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vil du lese mer om hvorfor de tester hunder før de får gå terapihundkurs så kan du lese mer på sidene til den Norske Terapihundskolenhttps://www.facebook.com/Terapihundskolen

Jenny hadde med seg sin egen hund, Grimm, som allerede er ferdigutdannet terapihund og etter at Iremlin hadde dratt hjem fikk Grimm og MacLurven springe og herje litt, men det har jeg selvfølgelig ikke bilder av….

Reklamer

7 thoughts on “Terapihund

  1. Ellen

    Norske Terapihundskolen er jo der Thorvald har gått 🙂 Vi måtte egnetshetstestes i Asker da, men vi fikk heldigvis gjort mens vi allikevel var der på ferie 🙂

  2. Kristina B.

    Eg er jo veeeeldig glad i staffen då! (og er sjølvsagt heilt fullstendig nøytral i mi vurdering) 🙂
    Irmelin var NYYYDELIG! Kjekt at ho gjorde det bra 🙂 Hehe, kjenner veldig att det der at dei er så ivrige og glade. For Vilma er det jo julekveld kvar dag – det er både moro og slitsamt.. :p

  3. bettebett Innleggsforfatter

    ler, det er så fint at vi hundeeiere alltid er 100% objektive når det kommer til vår egen rase.;-)

    Er staffene så glade hele livet? Trodde det var pga at hun var unghund fremdeles.

  4. Kristina B.

    No har jo ikkje me hatt Vilma så lenge, men dei andre staffane eg har møtt har vore ganske ivrige sjølv i vaksen alder. Eg trur staffar er nokså klovnete og barnslege generelt 🙂 Heino var jo også ganske barnsleg lenge, eg trur ikkje han vart skikkeleg vaksen før han vart 4-5 år. Han er fortsatt ikkje noko treiging, men eg merkar jo at han er hakket rolegare no når eg har Vilma å samanlikne med. Men ALT blir jo roleg i forhold til ho :p

  5. bettebett Innleggsforfatter

    Ler, det var en stor overraskelse for meg også da MacLurven med all sin energi kom for Sofus var jo blitt 1,5 år og var mye roligere! Jeg må innrømme at jeg er glad MacLurven også har roet seg for jeg klarte ikke matche energinivået hans.

    Vilma er noe av det søteste jeg har sett og andres valper synes jeg er herlige, men jeg vil aldri aldri aldri ha valp igjen….

  6. Kristina

    Eg må nok innrømme eg også at eg syns kvalpetida er nokså slitsam!! Kvalpar er utruleg søte vesen, men det er så deilig når alt fell på plass og hundane har tilpassa seg heimen og har fått inn den der kvardagslydigheita og roa seg litt! Men likevel kjem eg nok til å skaffe meg kvalp neste gong også, for eg syns det er så greitt å kunne forme hunden sjølv frå fyrste stund – sjølv om det er eit slitsamt herk innimellom! 😀

  7. bettebett Innleggsforfatter

    Bo og livssituasjonen har jo mye å si også. Vi bor i 3 etg i blokk uten heis, har ingen hage eller uteareal bortsett fra en veranda, men hundene gjør selvsagt ikke fra seg der. Da MacLurven var valp trodde jeg aldri jeg skulle komme meg igjennom tisse-treningen. Opp og ned trappene annenhver time døgnet rundt… ååå hvor jeg ønsket meg en bitteliten hageflekk akkurat da. Men om man bor slik at det er enkelt å slippe ut hundene når som helst blir det jo noe annet.

    Er helt enig med deg i at det er veldig greit å kunne forme sin egen hund og det var jo grunnen til at jeg skaffe meg MacLurven og ikke en omplasseringshund, for vi hadde jo Sofus fra før og jeg ville forsikre meg om at den nye hunden gikk overens med han. Og det gjør de 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s