Kategoriarkiv: Brodder

På skogtur med skohorn!

I dag gjorde jeg noe jeg ALDRI har gjort før. Jeg hadde med meg et skohorn i tursekken!

Jeg kjøpte meg jo nylig noen fantastiske brodder og i dag skulle jeg prøve de ut i skogen vår, hvor det er mer bakker enn der jeg prøvde dem ut forrige gang. Slikt er jo viktig! 🙂

Men for å komme meg til skogen måtte jeg gå et stykke på asfalt og disse broddene er ikke noe særlig å gå langt på asfalt med SÅ jeg byttet sko da jeg kom frem til snøen/isen. Dermed måtte jeg også ha med et skohorn. Det sier seg jo selv… Jeg klarer ikke å bøye høyrefoten så mye at jeg får til å ta på broddene underveis og det å skulle balansere på en fot mens jeg skulle ta på broddene var en større utfordring enn jeg ønsket, så jeg tok på broddene på skoene FØR jeg dro hjemmefra og gikk på asfalten med andre sko.

Jeg hadde bare med meg MacLurven i dag og det var lenge siden bare han og jeg var på skogtur. Men jeg skal bli flinkere til å ta med meg bare han så får jeg jobbe med at jeg får dårlig samvittighet for å la Sofus være alene hjemme. Han er jo søstra mi sin og hun kan selv ta han med på skogtur. Det prøver jeg å si til meg selv – men det er vanskelig. 😦

Men med broddene på var det ikke noe problem å komme seg inn i skogen. Jeg gikk motsatt vei av det vi gjorde da Ellen, Jon Arne og Thorvald var hos oss sist gang og i dag var det enkelt å gå!

Dette var den første oppoverbakken vi kom til og som du ser var det stålis hele veien opp og rundt svingen, men jeg gikk helt normalt og stoppet til og med midt i bakken uten at det var noe problem. Jeg ser også en helt klar fordel av å ha noen kilo for mye på kroppen med disse broddene da de synker enda mer ned i isen 🙂

IMG_4104a

Etter en stund kom vi jo da naturlignok til en laaang nedoverbakke og dette bildet tok jeg da jeg var kommet ned. MacLurven gikk foran meg og trakk litt og det gikk også helt fint. Ikke EN gang skle jeg til.

IMG_4107a

Jeg følte meg litt dum som tok bilder av oppover og nedoverbakkene jeg kom til men jeg er så imponert over disse broddene at jeg bare måtte vise frem hvordan det gikk. ler

Da vi kom ned bakken kom solen frem mellom trærne og der var det som dere ser bart. Mac storkoste seg og jeg tror det hadde gått ei løpetispe før oss for han hadde ikke alltid lyst til å gå vidre men heller stå ved en flekk og lukte/slikke. IMG_4109a

Vakre gutten min! IMG_4118a

Vi har en fremdeles en forferdelig kald vind selv om temperaturene er gode. -5 var det i dag men vinden var grusom kald.

I morgen skal vi prøve oss på veien inn mot Rønningen Gård og der har vi ikke vært på over ett år! Vi holder jo oss jo vanligvis unna skogen om vinteren pga skiløperne men det er jo ingen skiløyper rundt oss i år så vi kan bruke skogen nå også 🙂 Forrige gang hadde jeg ikke med mat og drikke men det skal jeg gjøre i morgen slik at jeg kan varme meg litt når vi kommer frem. Det er ihvertfall planen, men planer har en tendens til å bli endret, så vi får se hva som skjer 🙂

Advertisements

På istur med NYE brodder!

I dag var en fantastisk fin dag og vi hadde en FANTASTISK fin tur rundt Lianvannet.

Boerboel-Heidi tipset meg om noen kjempegode brodder og for noen uker siden kjøpte jeg et par på XXL men fikk ikke prøvd dem før i dag.

da

De ser ganske brutale ut men de sitter utrolig godt på skoene og kan ikke falle av.

Jeg var jo på min første geocache-lete-tur i forrige uke og ramlet så lang jeg var da jeg selvfølgelig ikke hadde brodder på MEN hadde nesen i mobilen for å finne cachen! Jeg lærte en verdifull lekse den dagen og har holdt meg unna skogen siden da.

Men med nye brodder på skoene la vi i vei og de var akkurat så fantastiske som Heidi sa de var. Om jeg gikk på stålis eller hardpakket snø følte jeg meg 100% trygg og avslappet. Jeg festet dem på skoene FØR jeg dro hjemmefra, men kunne jo ikke kjøre med dem på så jeg byttet da vi kom på Lian.

 b

c

Jeg skulle ta bilde av hundene men kom bort i den snu-kamera knappen og plutselig ble det bilde av meg og søstra mi i steden. JA, vi var på nordpolekspedisjon! -3 og ISKALD vind!

d

Vi hadde jo besøk av stormen Ivar før jul og han hadde i denne delen av Bymarka også… e

a

Det var full aktivitet på Lianvannet i dag, masse folk som gikk på skøyter, spilte ishockey og unger med akebrett.g

Vakker i sollyset 🙂 ❤h

Sofus ville også bli med på bildet og er ikke mindre vakker 🙂 i

Istur, bror Thorvald og geocaching…

I dag fikk vi selskap av Ellen, John Arne og bror Thorvald. Det var LENGE siden vi så dem sist og MacLurven var OVERHODE ikke glad for å se broren sin igjen… !

Ellen holder på med geocaching (noe jeg vet mange andre hundefolk også holder på med) og hun hadde sett at det var mange i skogen ved oss, så eneste krav til turen var … skogen… Det skulle vise seg å ikke være så enkelt. Stålis overalt! Til og med hundene slet til tider men vi kom oss opp og vi kom oss ned.

Ellen fant en cache like ved veien og om jeg selv begynner vet jeg ihvertfall hvor jeg skal begynne 🙂 OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hun fant, hun fant! (Jeg fikk beskjed at en ikke skal legge ut spoilers og det skal mye til for at noen skal kjenne igjen dette stedet)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

MacLurven måtte pent finne seg i å være hos meg mens Ellen og Thorvald stakk en tur bort fra stien noe som var ufattelig urettferdig. John Arne  prøvde så godt han kunne å «underholde» Mac men den var ingen vits.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg velger å tro det er gjeteinstiktet til Mac som slår inn så snart noen av oss går bort fra resten for han roet seg ikke før både Thorvald OG Ellen var kommet tilbake. Vi hundeeiere tolker jo ofte oppførselen deres slik vi vil….. OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det var dessverre alle bildene jeg fikk tatt, men vi skal prøve igjen med ny tur når det enten har kommet snø, eller isen har smeltet, for slik det var nå var det ikke ok å være i skogen. Selv MED brodder. John Arne, mann som han er, valgte tur uten brodder og det gjorde egentlig ingen forskjell. Broddene mine hjalp ihvertfall ikke stort.

Det var veldig koselig å se dem igjen og Mac ligger strøken på gulvet godt fornøyd han også. 🙂

Er Trondheim Kommunes vintervedlikehold skyld i alt????

MacLurven er i dag 577 dager gammel… det er sånn rundt regnet 19 måneder og i 18,5 måned har jeg hatt en kjempeenkel hund. Han har vært enkel å trene, kjempeflink i møter med andre hunder, tvers igjennom enkel. Frem til nå… og selv om jeg neppe kan legge ALL skyld på Trondheim kommune kan jeg helt sikkert dels skylde på dem. Det er jo alltid enklere å legge skyld på andre enn å ta den selv.

I møter med andre hunder har MacLurven vært en engel, han har lagt seg ned og ventet på den andre hunden, har vært kjempeflink til å lese den andre hunden samme om den har vært eldre eller yngre, tispe eller hanne. Men nå for tiden bjeffes det på ALT som har fire føtter og rører seg! I forrige innlegget mitt skrev jeg om den elskelige dritthunden min som er så pubertal og hormonell at han ikke vet hvor han skal gjøre av seg og det er jo selvfølglig puberteten som er årsaken til bjeffingen også.

Jeg har fått tips om at det å trene hodet til MacLurven er lurt, spesielt nå slik at bjeffeoppførselen ikke blir hengende igjen etter puberteten er over. Så jeg har startet å trene på «ligg», det å legge seg og forbli liggende, legge seg når det ringer på eller når vi får besøk. Men mer om treningsplanene senere. Så i dag skulle vi altså trene, jeg fant frem godbiter (kokt skinke), klikkeren og tjoret fast Sofus til lenestolen slik at Mac og jeg skulle få ro.

Jeg pekte på gulvet, MacLurven la seg ned, jeg klikket og ga godbit… kjempeflott tenkte jeg! om igjen og om igjen og MacLurven klasket i gulvet så kjapp var han og etter noen minutter fant jeg ut det var på tide med en pause. MacLurven og Sofus byttet plass og Sofus er om mulig ENDA mer godbit-motivert enn MacLurven så han er kjempeenkel å trene. Sofus kunne delvis ligg fra før og jeg er litt usikker på klikkern om når jeg skal legge på kommando-ord og når jeg skal begynne å forvente at han blir liggende før han får godbiten, men Sofus la seg ned, jeg klikket og ga godbit.

MacLurven syntes det var kjempeurettferdig at han måtte sitte å se på men sånn er det når man har en storebror som også trenger trening. Da jeg byttet hund igjen og pekte på gulvet la MacLurven seg ned, jeg klikket og ga godbit men så var det som noen dro for en gardin og han skjønte plutselig ingenting. Jeg ba han sitte og det gjorde han til en viss grad men da jeg igjen pekte på gulvet la han bare hodet på skakke og bare kikket på meg… hva var det jeg ville han skulle gjøre igjen?? Så runde 2 ble en kort en for jeg måtte lese litt mer i klikkerboka mi – men vi er i gang og det blir nok bedre skal jeg se.

Men hvordan kommer Trondheim Kommune inn spør du kanskje deg selv? Jo… det er jo november… vi har hatt snø i en måneds tid, dvs snøen har jo lengst forsvunnet og har blitt erstattet av holke! Og det er HER trondheim kommune kommer inn. De er jo ikke så flinke til å strø rundt her vi bor og heller ikke til å brøyte mens det er noen vits i det. Og det har gått lys både her og både der så det er mørkt. Og OM de hadde brøytet bedre… og OM de hadde strødd mere og OM de hadde skiftet lyspærer hadde jeg sluppet å nistirre på gangveien foran meg for å se hvor det er trygt å gå. Og da hadde jeg kunnet fokusere MER på MacLurven og da hadde jeg sluppet bjeffingen. En kan jo si at det er mitt eget ansvar å bruke forsvarig fottøy, dvs sko med brodder, pigger, bruke skistaver, spark eller skøyter og gå med hodelykt men jeg velger å skylde på Trondheim Kommune. Det er enklere for meg.

Jeg var nettopp ute på kveldsturen vår og siden det er vinter og siden Trondheim Kommune strør så dårlig syntes jeg det var lurt å ta jeg av meg brillene før jeg gikk ut for å slippe dugg og sånn. Og like etter vi gikk ut så jeg omrisset av et menneske og en hvit hund og jeg merker at MacLurven også har sett dem men det tar en stund før jeg skjønte hvem det var. Det var Bajo og eieren hans.

Bajo er en kinesisk nakenhund med pels og for meg havner de i samme kategori som mopser og slike… de er kanskje ikke verdens vakreste hunder men DU så mye personlighet de har. Bajo er en omplasseringhund på 4-5 år jeg husker ikke helt og han var kjemperedd alt som rørte seg,  men eieren har gjort en fantastisk jobb med han og nå tar han til og med kontakt med meg for å kose litt når vi møtes.

Sofus og Bajo kan ikke fordra hverandre men MacLurven elsker han! Mac er jo 40 ganger større men han legger seg helt flat når han ser Bajo komme og lar han lukte der han vil og bruke den tiden han trenger til de springer og herjer så mye de klarer med båndene på seg. Det forundrer både eieren til Bajo og meg at Mac og han går så godt overens, de er et litt umake par. Som jeg sa kan ikke Sofus fordra Bajo og hver gang jeg er ute med både Sofus og MacLurven og vi møter Bajo bjeffer Sofus hodet av seg mens MacLurven legger seg ned. Og sist gang vi møttes og Sofus bjeffet gikk MacLurven bort til Sofus og kjeftet tilbake som for å si «slutt med det tullet, det er jo bare Bajo jo!!!»

Men nå var det en stund siden vi møtte dem sist så jeg ble litt nervøs for hvordan Mac-dusten-Lurven ville oppføre seg og derfor var det så godt å se (omrisset av, det er jo en grunn til at jeg bruker briller!) at Mac la seg flat som han pleier og lot Bajo komme bort til seg. Jeg ble kjempeglad over at han ikke har blitt gal hele tiden! Så vi stod sammen dem en stund før vi måtte vidre og siden Trondheim Kommune er så dårlige til å strø og skifte lyspærer måtte vi gå en vei jeg ikke hadde tenkt vi skulle gå. Og siden Trondheim Kommune er så dårlige til å strø og skifte lyspærer og vi måtte gå en annen vei enn planlagt møtte vi to Chihuahua tisper med løpetid og da la selvfølgelig MacLurven seg ned og ikke et pip kom fra han før etter de hadde gått. Jeg steklet meg hjem på holka i småsko uten brodder og uten hodelykt, MacLurven noen meter bak meg, desperat etter flekkene til løpetidtispene og hadde jeg kunne velge hadde jeg ikke gått ut igjen før våren kommer og så kan Trondheim Kommune bare ha det så godt!