Kategoriarkiv: Hundehold

Ukens påskeutsikt!

Ettersom jeg og MacLurven er på hytta til mormor og morfar blir det et annet utsiktsbilde enn vanlig denne uken.
Det er et forferdelig herlig vær i dag 4 grader, regn og sterk vind! Herlig å være ute i og herlig å være inne i 🙂

20140413-154917.jpg

Advertisements

Nye to uker

Vi var til dyrlegen igjen i dag tidlig for MacLurven er enda ikke bra i foten sin. Vi var ute i går ettermiddag etter bare noen hundre meter hinket han.
Han har hatt en uke med 10-minutters turer og Titti sa at vi skal prøve to uker til samtidig som han skal få smertestillende/betennelsesdempende. Hun mener fremdeles at det er en muskel og ikke ett ledd og muskler trenger tid og hvile på å leges.

Han ligger og snorker ved siden av meg nå og det er så fælt når disse dyrene som vi er så glade i, ikke har det bra. «Han er jo tross alt bare en hund…»

20140314-220612.jpgHer var fra da Ellen og JohnArne passet MacLurven sist gang. Thorvald og Mac i sofaen 🙂

MacLurven skremte vettet av en liten gutt

Det er mange barnehager i nærheten av der vi bor og vi går spesielt ofte forbi en. Inngangen til barnehagen ligger midt i en sving på en gangvei og du klarer ikke se hele svingen når du kommer gående.

Jeg og hundene kom gående og skulle forbi inngangen, jeg så at det stod en liten gutt ved porten mens hans mor(tante/dagmamma/bestemor) stod på andre siden av gangveien. Det betydde at vi måtte gå mellom dem og jeg så på avstand at mor og barn ikke var helt enige om noe og konkluderte i mitt stille sinn at de sikkert var slitne begge to.

Hundene gikk med nesene i bakken og brydde seg ikke om noe rundt oss. Vi gikk forbi mor, svingte rundt og da så jeg at det satt en sort liten katt et lite stykke unna gutten. Jeg begynte umiddelbart å gå fortere og jeg hadde rukket å tatt 2 skritt da MacLurven oppdaget KATTEN! Han hev seg fremover, jeg holdt jo igjen så han stod lent fremover på to ben, han bjeffet som en gal og Sofus hang seg også på levenet. Jeg trakk dem med meg og så hørte jeg et vræl etterfulgt av hylskriking fra gutten. Alt dette tok kanskje 5 sekunder.

1

Dette kunne godt vært MacLurven og katten.

Gutten stakkar trodde jo at MacLurven ville ta HAN og bjeffet på HAN! Jeg snudde tvert om og gikk baklengs, fremdeles med to hunder som vil drepe den katten og jeg ropte til moren som nå hadde gutten i armene at det ikke var gutten de bjeffet på men katten. Hun ropte tilbake at det var greit og at han var litt trøtt også. Gutten fortsatte å hyle mens hundene roet seg og straks etterpå gikk pent ved siden av meg. Jeg ropte unskyld nok en gang og lurte på om det gikk bra med han og hun svarte ja men at han var blitt veldig redd.

Jeg hadde så vondt av han og håper med hele meg at han nå ikke har blitt  redd hunder. Jeg håper mor klarte å få han til å forstå st det var katten og ikke han Mac var sint på… Det var en fæl opplevelse og jeg får fremdeles vondt inni meg når jeg tenker på det, selv om jeg ikke ser at jeg kunne ha løst det på en annen måte. Det var ikke greit å være hundeeier den dagen.

2

enn om…

Hvordan skal jeg….

IMG_0605a_3593574a

En dahlia? En sjøanemone? Nei, en rakett.

Jeg har tidligere skrevet om at MacLurven er lydredd og under kveldsturen i går var det noen som sendte opp raketter, vi så ingen lys men hørte smellene veldig godt. MacLurven bjeffet hver gang det smalt men kom ikke til meg for å få trøst. Han holdt seg flere meter unna og svinset og svanset som han bruker. De to andre hundene vi gikk sammen holdt seg nære eieren sin men var stille.

Jeg ble veldig usikker på hvordan jeg skulle reagere da han bjeffet. Skulle jeg overse han? Skulle jeg prøve å gi han en godbit og få distrahert han? Skulle jeg hysje på han? Da smellene var over fortsatte han å bjeffe et par ganger til før han ble stille og virket ikke urolig lenger.

Jeg gjør meg ingenting at han bjeffer når han hører fyrverkeri men jeg vil ikke oppmuntre han til å bjeffe og derfor ønsker jeg innspill fra dere kloke mennesker… 🙂