I dag holdt vi oss mest i «byen»

Men det ble en liten fjelltur i dag også, jeg har jo betennelser i begge knærne i tillegg til anklene så det ble bare en kort tur i dag. Frank på Erzscheidergården tipset meg om at vi kunne dra til Skistuggu og gå innover derfra. Så det gjorde vi og selv om været var litt grått fra morgenen av var det en fin tur, full av dramatikk eller potensiell dramatikk…
Men først noen søte forglemmegei

MacLurven ser nesten litt trist ut her, han var sikkert lei av at jeg tok så mange bilder 🙂

Veien delte seg plutselig og da får jeg alltid problem med å bestemme meg for hvilken jeg skal følge. Om jeg er usikker velger jeg alltid den bredeste mest ordentlige veien men denne gangen var begge likedanne. Så da gikk vi til høyre men måtte snu noen meter lenger frem fordi veien sluttet ved ei hytte…

Disse blomstene vet jeg ikke hva heter eller er. 
Disse kaller jeg snøstjerner for de kommer som regel rett etter hvitveisen om våren.
Vi til en pause og Mac fikk en Dentastix for det var den eneste godbiten jeg hadde med. 
Det er et uklart bilde men jeg liker det veldig godt. 
Siden det regnet ble resten av bildene tatt med iPhonen så kvaliteten er ikke den beste.
Målet for turen i dag var det du ser helt lengst bak på dette bildet. Jeg ANER ikke hva det heter eller om det var der Frank mente jeg skulle gå men vi satte modig avsted.
Noen ganger synes MacLurven at jeg går veldig sent, men han er flink og venter på meg 🙂
Og søtingen kommer stort sett alltid når jeg roper 🙂 Jeg måtte slippe han løs litt i dag for vi gikk gjennom kratt og små busker og jeg ble GAL av å måtte kalle han til meg fordi han gikk rundt en annen busk enn meg. Vi måtte over en myr også og det var det potensielt dramatiske med turen.For myrer er farlig greier, du kan sette deg fast, synke, drukne og dø…. det har alltid min mor sagt og jeg har derfor holdt meg unna myrer. Ja, jeg er snart 42 år og hører fremdeles på mamman min. 🙂 Men vi måtte altså over denne myra og jeg gikk så fort jeg klarte slik at jeg ikke skulle synke, drukne og dø for det hadde vært veldig trist. Nå var det jo ikke lange stykket og det var slett ikke dramatisk men det KUNNE vært det. 
Denne svæææære bekken måtte jeg vade over… ENDELIG fikk jeg vadet! Helte TO skritt måtte til før jeg var trygt over på den andre siden og de nye skoene holdt meg tørr 🙂 
Kanskje ikke like imponerende som Nilen men jeg lover at den VAR for bred til å hoppe over der vi var.
Vel tilbake på Skistuggu fikk Mac nok en Dentastix og jeg koste meg med syntestiske sitronkremkjeks.
Siden jeg aldri tar bilder av meg selv tar jeg heller bilde av bilen vår slik at det er et lite bevis for at jeg også var der. 
Tilbake i sentrum så vi disse stemorblomstene og en må være kreativ med så mye stein som det er på Røros.

Denne gaten kalles «Pippigaten» av Svenske turister da en vinter scene i Pippi ble filmet her. Veldig sjarmerende gate og veldig artig at det bor folk i noen av husene.


Det er så utrolig fascinerende med fargene på Røros.


En interessant måte å lage en rennestein på.. men det funker helt sikkert. 



Etter disse bildene ble tatt satte vi kursen hjemover selv om vi egentlig skulle bli til fredag morgen. Men både MacLurven og jeg var slitne og veldig fornøyde med det vi hadde gjort og skal på hundekurs lørdag, derfor var det greit å komme seg hjem.
Jeg kommer absolutt til å dra på ferie med Mac igjen for han fikk så mye skryt og ros både av de andre gjestene og av de som jobbet på hotellet. Flinke hunden min 🙂