Kategoriarkiv: Trening

Å trene uten å trene!

Det er veldig lenge siden jeg skrev noe om trening og MacLurven på denne siden. Sist gang jeg skrev om trening var i januar i innlegget Trening! Ja, faktisk! … men det jeg skrev om der varte ikke så lenge det heller. Mine planer varer vanligvis ikke så veldig lenge… ler …  I november 2013 skrev jeg ett innlegg hvor jeg lurte på om jeg egentlig har lært MacLurven å reagere når vi møter hunder. Og det har jeg jo absolutt.

Hundemøter.

Når vi møter andre hunder er han mye flinkere når det er bare han og jeg enn når jeg går sammen andre med hunder. Jeg har egentlig sluttet å gå så langt ut til siden, med mindre han eksploderer med en gang han ser hunden. Av og til er lunta hans kortere enn andre gang også. Og når vi ser en annen hund nå og den ikke kommer i mot oss går det 99,9% bra. Om de kommer i mot oss prøver jeg verbalt å få kontakt med han og gir godbit når han fokuserer på meg. Når jeg får kontakt med han passerer vi den andre hunden uten problem. Når jeg IKKE får kontakt må det mer til og jeg har faktisk begynt å si NEI med streng stemme og det funker. Jeg vet at mange der ute sier at man ikke skal si NEI til hunden men ordet betyr ingenting, det er tonefallet mitt som betyr noe og tonefallet mitt i de tilfellene skjønner han. Det er som morsomt er at når han da har bjeffet noen ganger på hunden tar han øyekontakt med meg og kommer bort for å få godbit, så vi har ett stykke igjen enda.

Bjeffing på hunder han hater.

Det bor hunder rundt oss som MacLurven liker veldig godt og hunder han ikke kan fordra. Det er 3 stykker som havner i den siste kategorien. 2 Cairn terriere som heter Ozzy og Mira (mor og sønn) og en blandingshund som heter Nero. Nero bor i samme blokk og oppgang som oss, noe som kompliserer ting.

Når vi møter Ozzy og Mira hører vi dem ofte LENGE før vi ser dem og om jeg er flink til å jobbe med kontakten så går det stort sett bra, vi kan ikke passere dem så vi går en annen vei. Man kan si at det er feil og at jeg bare må jobbe videre med det og det kommer jeg sikkert til å gjøre en dag, men akkurat nå fungerer det best med at vi går en annen vei.

Når vi møter Nero og eieren ute og vi må passerer hverandre klikker MacLurven helt og da jobber jeg beinhardt med kontakten uten å lykkes særlig godt. Da får han selvfølgelig ikke noen godbit etterpå. Går de motsatt vei som oss derimot går det bra. Nero er ofte ute på verandaen deres og MacLurven og jeg er jo veldig ofte ute på vår og om en av de bjeffer så svarer den andre men jeg lar ikke MacLurven gjør det og han roer seg fort.

Jeg har jobbet mye med at når han og Sofus er ute på verandaen og de begynner å bjeffe så får jeg dem til å komme inn og få godbit der og det fungerer KJEMPEBRA! Når de bjeffer der ute nå så kommer de selv springene inn for å få godbit etter ett bjeff. Og når Mac og jeg sitter ute og Nero bjeffer så brummer Mac bare langt nede i halsen og kommer så bort til meg for å få kos og godbit og det er jeg SÅ fornøyd med! Vi hørte nettopp en liten hund bjeffe et eller annet sted rundt oss og så hørte vi Nero bjeffe på den og MacLurven bare brummet litt og da ble jeg så stolt!

Så de to tingene… hundemøter og bjeffing ute har faktisk blitt veldig bra uten at jeg bevisst har trent for å trene. Det er ikke noe jeg kommer til å SLUTTE å trene på og jeg har masse annet jeg både trener på og burde trene på og det blir etterhvert tenker jeg. 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sykebesøk <3

I dag var MacLurven kjempeheldig og fikk besøk av Thorvald og Ellen!  Han ble overlykkelig og selv om de herjet en del – noe som sikkert ikke var kjempelurt for foten hans. Men det mentale er også viktig tenker jeg…

MacLurven ble så glad at han helst ville spise opp Thorvald!  aa

aaa

Her må de være inspirert av Spiderman filmen og opp/ned kysset..

1976912_10153983431300341_187332656_n

aaaa aaaaa

Snille Ellen hadde med to Nina Ottosson spill/leker som kan helpe meg å aktivisere han nå som han skal være relaitvt rolig i noen uker.

Men MacLurven skjønner ikke så mye av slike spill selv om Thorvald villig viste han dem. b

bb

MacLurven er litt mer layed-back og venter heller til godbitene er fremme i lyset og Thorvald ble nok litt lei av at Mac gikk inn i munnen hans for å hente ut godbiten han hadde jobbet for. bbb

Ferdig snart?c

Det første spillet Ellen hadde med heter Doogfighter wood (vanskelighetsgrad 2), hvor hunden må skyve klossene for så å løfte dem opp før godbiten kan nytes. Jeg lot Sofus prøve det etter Ellen og Thorvald hadde dratt og han løste hele greian på 30 sekund. ! MacLurven derimot… lå å så på.

13DogFighterHR

Det andre heter DogWorker og det slet Sofus med. han skjønte straks at han mått skyve blokkene for å få tak i godbiten men det å måtte snurre hjulet i midten og få det på linje før han skøv blokken fremover skjøte han ikke helt. Men jeg ser at det går ann å skru av den snurretingen i midten og da blir det nok litt lettere. Tror absolutt at det blir slike spill under juletreet og bursdagstreet i år 🙂

dogworkerninaottoson

Denne kommer jeg til å kjøpe til MacLurven, den heter DogSmart og er vanskelighetsgrad 1 og det er der jeg må starte med han. Her trenger han bare løfte opp blokkene for å få tak i godbiten.

1

Og denne har jeg lyst til å kjøpe til Sofus…  Den heter DogTrubble (vanskelighetsgrad 3) og den blir utfordrende for han 🙂

2

Trening! Ja, faktisk!

Jeg har ikke sagt noe om det til noen men jeg har faktisk trent med MacLurven den siste måneden.

Jeg skrev jo tidligere om at jeg ikke skulle fokusere så mye på det han IKKE kan men heller fokusere på det han faktisk kan og det står jeg for enda. Men jeg har skrevet ned et par ting som jeg over tid kan tenke meg å gjøre noe med.

I alfabetisk rekkefølge (for det er jo så viktig)

Gå bak meg
– når vi går i nedoverbakke og det er glatt vil det være lurt at han går bak meg og ikke river meg overende.

Gå ved siden av meg
– når vi går i byen eller på trange fortau hadde det vært kjekt om han gikk pent ved siden av meg av seg selv, uten å bry seg om å lukte eller tisse på alt!

Hilse pent på folk når de kommer på besøk
– Vi får FOR sjeldent besøk så hundene våre blir overlykkelige når det endelig kommer noen og både bjeffer, sutrer og stresser seg opp av glede. De hopper også opp på folk når de kommer inn også av glede. Derfor skal jeg lære han å være glad men rolig!

Hundemøter
– Å kunne gå forbi en annen hund UTEN å rive av meg armene eller absolutt ville bort hadde vært fantastisk!

Ligg
– Jeg tenker at i hundemøter hvor det er plass nok, kan jeg be han om å legge seg for å få han til å tenke på noe annet enn den andre hunden.

Sitt
– Dette er også ment for hundemøter, får jeg han til å sitte må han bruke mentale krefter på det.

_________________________________

Det der er det jeg har tenkt å lære han over de neste par årene…. jeg har lagt lista så lavt jeg overhode får den for da har jeg en sjanse til å lykkes også. MacLurven er jo kjempeflink og læreville så det er meg det går på. Og  jeg har laget meg noen skjema i tekstbehandlingsprogrammet jeg bruker og skriver inn i etterkant om hva som skjedde.

m

Jeg har kun trent på hundemøter for det er det som sliter meg mest ut. Jeg fikk et tips fra noen om å KUN trene på en ting om gangen og kun gi godbiter for en og samme ting på hver tur slik at hundene letter skjønner sammenhengen på hvorfor de får godbit og hva de dermed gjør rett.

Jeg sliter jo med fibromyalgi og låsninger i ryggen og da tenkte jeg at jeg skulle gjøre det litt enklere for meg selv. Jeg går nå som regel alltid med magebelte, eller hoftebelte er rettere sagt. Jeg har en Baggen kjørebelte som jo helt klart er beregnet på helt andre aktiviteter enn de jeg bedriver men det funker og da er jeg fornøyd. Jeg kjøpte mitt på Hund som Hobby men de har den sikkert mange andre steder også. Jeg har ikke refleks på min men den ser ganske likt ut.

316969

Det eneste aberet med beltet er at jeg ikke får til å bruke lommene mine så jeg h930994ar godbitene i en godbitbag fra Hurtta.

Den kommer som du ser med en karabinkrok på siden som jeg får til å feste på Baggen-belte så jeg har hendene fri! I tillegg har den sitt eget belte som jeg kan bruke litt senere i treningen når jeg ikke trenger bruke kjørebeltet lenger.

Jeg må innrømme at det skjemaet jeg laget meg har hjulpet ENORMT og det å kunne se at kun etter 3 gang oppfører hundene seg bedre og forventer godbiter istedenfor å skulle bort til den andre hunden. (Ozzy og Mira, som er nevnt i skjemaet over er unntaket. De er to terriere som bor like ved oss og mine kan ikke fordra dem og de kan ikke forda mine.. Så jeg forventer ikke stort når vi møter dem og jeg unngår dem når jeg kan.) Jeg var ute med hundene i dag og da vi møtte en hund satte begge to seg og så på meg mens jeg fant i godbiter til dem. MacLurven kikket på den andre hunden men var kjapp til å se på meg igjen. Jeg må bare passe på å ikke gå tom for godis!

Lært feil ting?

Jeg har to kjempeflinke hunder 95% av tiden, de resterende 5% er de umulige. Vi øver på de 5% og det har oppstått et problem som jeg håper noen der ute i bloggofæren kan hjelpe med.

Når jeg er ute med MacLurven og jeg ser en annen hund som kommer i mot oss går jeg ut til siden så langt jeg kommer for å minske stresset ved passeringene. Jeg har ikke alltid godbiter med og av og til har jeg både Sofus og MacLurven med meg. Jeg går inn i portrom, hager, innkjørsler, plener, skog osv osv og det har funket. vi står der og venter til den andre hunden har gått forbi oss og så fortsetter vi turen vår. Det funker stort sett, bortsett fra at MacLurven nå har skjønt at når jeg plutselig går ut i dypsnøen eller noe annet så kommer det en hund og han ser seg rundt etter den og begynner ofte å bjeffe lenge før den andre hunden har kommet nær oss.

Søstra mi har nesten samme problem, hun går ikke til siden men gjør båndet til Sofus kortere og da begynner han å reagere…

Spørsmålet 1 – Har vi lært dem feil ting? Har jeg lært MacLurven at når jeg går ut til siden kommer det en annen hund og da må han passe på meg?

Spørsmål 2 – Hvordan retter vi det opp slik at vi får den ønskede oppførselen.

HJELP!????

—————–

Jeg spurte på Facebook også og der kom det følgende tilbakemeldinger…

Ida: Vi har jo vært veldig flinke til dette når vi har vært på kurs og treff for å trene på akkurat dette, men er vel fort gjort å «glemme» når man loffer avgårde på tur og møter en drøss med hunder. Iallefall når man har to som virkelig tar av samtidig.

Jenny: At du går ut til siden (eller at Kathrine korter inn båndet) er et miljøsignal som forteller at en hund (eller tilsvarende) er i nærheten. Dette er innlært på samme måte som klikk-godbit-assosiasjonen. Dermed vil et innkortet bånd eller at du går inn til siden få igang stressmaskineriet hos hundene, akkurat som «siklingen» begynner når Pavlovs hund hører bjella. Med andre ord den mest naturlige responsen (your dogs are absolutely normal!). Jeg ville blitt mer bekymret om de IKKE koblet sammenhengen.
Som med alle andre signaler som forutsier at noe vil skje, så kan de brytes ned ved ekstinksjon. Altså at du klikker og klikker og klikker og det kommer aldri en godbit. Da gidder ikke hunden bry seg om lyden lenger.
Nå vil en møtende hund kunne sette fart i mer oppstyr i kroppen enn en godbit, så det kan være vanskeligere å utslukke. Derimot finnes det mer attraktive strategier enn å satse på å stramme inn båndet når det ikke er andre hunder, eller å gå ut til siden mange ganger som «falsk alarm». For før eller siden KOMMER det jo en hund, og da er assosiasjonen tilbake for fulle fem igjen.
Det er responsen hunden får på stimuli (møtende hund) som du trenger å endre på. Forventningene av hva et hundemøte vil innebære. Utfordringene er, som du vet, at du må være kon-se-kvent, og det kan bli vanskelig ettersom dere noen ganger må gå med to hunder sammen.

Meg: Jenny, det var akkurat det vi hadde planlagt å gjøre… ler høyt… å stramme inn båndet og gå ut til siden selv når det IKKE kommer hunder. men da trenger vi ikke gjøre det. …

Meg: Men løsningen vil vel være så «enkel» at jeg må ta flere turer med kun MacLurven og trene med han med kjempegode godbiter.

Ida: Ja tror det kanskje vil hjelpe altså. Jeg må iallefall lære meg å senke skuldrene og ikke lete etter andre hunder hele tiden. Mamma og pappa med null hundeerfaring og veldig usikre på hund går med de uten at de utagerer. Litt surt egentlig

Trening – oppdatering

Jeg har tidligere skrevet om treningsplaner både for våren og høsten, om at jeg nå bare skal bruke det og det båndet og aaaaaldri det eller det båndet igjen. En gang må jeg slutte å tenke aldri og alltid for jeg begynner å bli lei av å svelge alle disse kamelene. Jeg skal heller fokusere på hvor fordømt flink MacLurven egentlig er, hvor oppmerksom han faktisk er på hva jeg ber han om og hva jeg gjør og at han får all det mentale og fysiske stimuli han trenger.

I går begynte jeg igjen å tenke at jeg må jo trene med han! Jeg må jo finne noe han kan lære seg eller gjøre bedre! Så jeg fant ut at jeg skulle trene på at han ikke skal trekke når vi går i skogen selv om han har et kortere kobbel på enn vi vanligvis har. Vanligvis bruker jeg enten langline eller flexibånd når vi er i skogen og han er kjempeflink til å følge med hvor jeg er og jeg trenger sjelden å trekke han etter meg eller kjefte fordi han trekker og da må han jo kunne det med kortere kobbel også… Så jeg pakket hunden, kløvet og det kobbelet jeg hadde sett meg ut i bilen og satte kursen mot Granåsen (det er ikke lange stykket).

Jeg satte så kløven på, festet godbitveska rundt livet og hadde klikkeren klar og så satte vi avgårde.. MacLurven trakk og jeg stoppet til han sluttet, klikket og tilbød en godbit han overhode ikke var interessert i. Han spyttet den faktisk ut. De første 10 metrene tok laaaang tid, noe som i grunnen ikke er så veldig rart siden det er en stor parkeringsplass og mange mange mange maaaang hunder har gått der og markert på de trærne og steinene. For så snart vi kom forbi «inngangspartiet» trakk ikke MacLurven noe mer men gikk fornøyd der han gikk. Siden han er vant til lengre kobbel tok det litt tid før han skjønte at han ikke kom lenger, men han oppførte seg kjempebra.

IMG_3646

Det var ble en kjempefin tur da jeg sluttet å mase om trening, vi liker jo fremdeles ikke brede fine skogsveier og rotet oss faktisk bort da vi fant en liten sti vi syntes så spennende ut. Men delen av skogen som vi var i var ikke så veldig stor og vi var bare lost i 10 minutter før vi kom inn på en skogsvei igjen og snart var vi tilbake til bilen. sukk.. .Vi skal prøve å «gå oss bort» igjen i morgen. Forhåpentligvis blir det litt bedre vær, ihvertfall oppholdsvær!

Moralen i dette innlegget er at jeg skal slutte å finne på ting jeg skal trene med han og heller kose meg med at jeg har en kjempeflink hund. Noe jeg derimot SKAL trene på er når vi går tur sammen noen andre med hund for da er det vanskeligere å nå inn til han. Men i hverdagen skal jeg slappe litt mer av.