Fakta om hunderaser og valg av rase

 

Valg av rase.

 

I Norge finnes det ca. 250 forskjellige hunderaser å velge imellom, og er du villig til å ta arbeidet med å importere kan du velge mellom enda flere. Den som skal kjøpe hund har derfor et vanskelig, men viktig valg som må gjøres. Utseendet til de forskjellige rasene kan man danne seg et visst bilde av ut i fra bilder og rasebeskrivelser, men hundens utseende er det mest viktige dersom du tenker å ha den som bilde på veggen… Andre egenskaper er langt viktigere dersom du skal få en hund som passer til de aktivitetene du ønsker å bruke hunden til og til de ønskene resten av familien måtte ha til dette nye familiemedlemmet. I tillegg vil krav til pelsstell og krav til mosjon/trening, samt størrelse også være viktig for at hundeholdet skal bli slik som du ønsker det.

 

 

LAG DEG EN ENKEL SJEKKLISTE
Viktige ting som skal stå på denne listen er:

 

  1. Skal hunden brukes til jakt og i så fall hvilken type jakt?
  2.  Skal hunden ha en spesiell arbeidsoppgave som gjeting, redningshund, trekkhund eller tjenestehund?
  3.  Skal hunden brukes til en spesiell konkurranseform slik som utstilling, lydighet, agility, brukshundkonkurranse, blodspor, RIK osv.? Kanskje ønsker noen i familien å bruke hunden til en ting, mens andre ønsker å bruke den til noe annet.
  4.  Hvor sporty skal hunden være? Er det snakk om vanlige turer på hverdager og i helgene, eller turer der det er ønskelig med en trekk- og kløvhund, sykkelturer, lange turer med overnatting ute der hunden må kunne være med uansett vær- og føreforhold?
  5.  Hvor stor skal hunden være? Er det mest praktiske å ha en ganske liten hund som er lett å ta med seg på fly, buss og tog, som det er lett å få noen til å passe, som ikke tar stor plass i bilen, er en hund av middels størrelse det mest aktuelle eller er ønsket en virkelig stor hund?
  6.  Ønsker du deg en sosial og omgjengelig hund som vanligvis går godt med barn, som få mennesker er redd og som har liten interesse av å jage vilt og husdyr eller å komme i konflikter med andre hunder, eller er det ønskelig med en rase som inngir en viss respekt eller som er kjent for å ha litt vansker med å unngå husdyr og andre hunder?
  7.  Hvor mye tid og penger har du tenkt å bruke på pelsstell? Ønsker du deg en hund som kan være ute uansett vær og føre, som ikke fryser når det er kaldt og som det ikke henger snøballer i, eller er det greit med en hund som krever en del pelsstell for å holde pelsen flokefri? Ønsker du deg en hund som må bades en gang i uken og klippes helst hver måned, eller en trimmerase som må trimmes av spesialist et par ganger i året? Og er det noen i rimelig nærhet som kan hjelpe deg med klipping eller trimming?

 

LITTERATUR OM HUNDERASER
På kennelklubbens hjemmeside finner du de fleste rasestandardene som beskriver rasens opprinnelige bruksområde og hvordan den skal se ut. I uttallige hundebøker finner du bilder av rasene og en kort beskrivelse over utseende og væremåte. Dessverre er en del av disse bøkene ganske så overfladiske når det gjelder beskrivelse av bruksegenskaper, gemytt og helse. Denne informasjonen finner du helst hos raseklubbene og hos oppdrettere av rasen. Den norske hundeboka, 2. utgave, utgitt på Ulvund forlag, er den boka på norsk som best beskriver egenskapene til de ulike rasene. Boka ble utgitt i 1992 og det er de ulike raseklubbene som beskriver rasene selv. Boka er ikke i salg lenger, men kan skaffes gjennom bibliotek eller ved å gå på antikvariat. Enkelte hjemmesider har også en rasevelger som du kan prøve, men sjekk grundig de forslagene til rase du får fremlagt! Husk at en rasevelger ikke kan bli bedre enn de opplysningene og de spørsmålsalternativene som blir lagt inn, men du kan se på rasevelgeren som litt hjelp med stor underholdningsverdi.

 

JAKTHUND?

 

  • Dersom svaret er nei, skal du la være å kjøpe en av de typiske jakthundrasene som primært brukes til og avles med tanke på jakt, spesielt gjelder dette de stortgående og selvstendige jakthundrasene som jobber et godt stykke fra sin fører. Velg heller en rase som ikke har så sterke jaktinstinkter. Dersom målet er jakt, må du velge en rase som egnet seg til den typen jakt du skal drive med. Flere raser står beskrevet som jakthunder i rasebeskrivelsen, men brukes nå først og fremst som selskapshunder. Enkelte raser har gjennom årene delt seg i to typer der en type eller linje først og fremst brukes til jakt og prøver, mens en annen linje er mest å se i utstillingsringen. Sett deg derfor godt inn i hvilke raser, og linjer innen rasen, som går igjen på premielistene fra jaktprøver.

 

BRUKSHUND?

 

  • Dersom svaret er nei også her, bør du tenke deg godt om både en og to ganger før du velger en av de mest krevende brukshundrasene. Rett nok kan de fleste brukshunder bli supre familiehunder, men da er det ofte snakk om hunder som er i kyndige hender og som trenes regelmessig. Men mange av de rasene som tidligere var typiske brukshunder, må nå regnes som omgjengelige selskapshunder. Ser vi på alle de rasene som opprinnelig ble brukt til gjeting, er det nå i praksis bare to raser som fremdeles brukes aktivt, kelpie og ikke minst border collie. Få raser har større utholdenhet som trekk og kløvhunder enn de polare spisshundene, men husk at jaktinstinktet er sterkt, slik at hundene må holdes i bånd alle steder der det finnes husdyr eller hjortevilt. Alle raser med en atletisk, sterk kroppsbygning og en vekt på ca. 20-50 kg kan bli ypperlige trekk- og kløvhunder med mindre de har en pels som gjør de uegnet til arbeidet. Blir hunden særlig mindre enn dette blir den litt for lett og det er vanskelig å få tak i egnet utstyr, er den vesentlig tyngre har den som regel nok med sin egnen tyngde. Også når det gjelder redningshundarbeid er det viktig å velge en middels stor, atletisk og sunn rase med en funksjonell pels. I tillegg må hunden være meget sosial og ha stor søkslyst.

 

UTSTILLINGER OG PRØVER?

 

  • For border collie stilles det krav om gjeterhundpremiering før du kan stille hunden ut. Enkelte andre raser er splittet i to og der jakt- og arbeidslinjene nå skiller seg ganske så vesentlig fra de typene som vinner i utstillingsringen. Innen alle raser, uansett om de er delt i to typer eller ikke, er det noen hunder som er penere enn gjennomsnittet og noen som er mindre pene, noen som er bedre enn gjennomsnittet på jakt- og prøver, andre som er dårligere. I tillegg til de medfødte egenskapene vil eieren/føreren ha en stor del av ansvaret for hvordan hunden gjør det på prøver og i utstillingsringen. Enkelte raser, slik som border collie, dominerer nå de høyeste klassene i lydighetsringen. De er fantastisk å se hvordan dyktige hunder sammen med dyktige førere får til det ene avanserte lydighetsmomentet etter det andre. Andre raser når oftest ikke like høyt opp, men kan likevel være den rasen DU bør satse på dersom du ønsker å kombinere det å være småbarnsforeldre med jobb og et aktivt hundeliv. Vær realist! Velger du rase altfor høyt opp på hyllene kan det hende at du får mer problemer enn gleder. Det er som å kjøpe seg en Formel 1 bil for å kjøre til og fra jobben i rushtrafikken… Kanskje du ennå ikke helt vet hva du vil, men ønsker å prøve deg innen ulike prøvegrener? Da bør du ikke velge en spesialist, men en allrounder som kan brukes både til lydighet, agility, spor og søk. I dag er eliteklasse lydighet dominert av border collier.

 

TURKAMERATEN

 

  • Av de 250 rasene som finnes i Norge er det kun en håndfull som ikke er sporty nok til å være med på lange fotturer. Som regel er problemet at den voksne hunden får for lite mosjon, ikke at eieren er for sprek og går fra hunden… Unntaket er de svært kortsnutede hundene som kan få pusteproblemer når temperaturen er høy og farten er stor. Enkelte raser er også så små at turen kan bli for langt men disse hundene er så små at de kan puttes i ryggsekken. Og ofte er det slik at en liten til middels stor hund faktisk er sprekere enn de største hunderasene. Dersom du liker å jogge, løpe eller sykle, er veldig glad å gå lange turer på ski og i tillegg gjerne kan tenke deg en hund som både kan bære kløv og trekke en pulk, bør du velge en atletisk rase med stor løpslyst og utholdenhet. Ønsker du en hund som kan gå mye løs, eller er det greit at hunden må gå i bånd mesteparten av året? Dersom hunden bør kunne gå mye løs bør du velge bort de polare spisshundene og de jakthundrasene som er avlet for å forfølge vilt eller søke stort. Dersom du ønsker en hund som skal kunne være med på turer uansett vær og føreforhold bør du unngå raser som lang pels som blir fulle av snøballer når det faller kram nysnø. Og du bør også unngå de mest sarte rasene med tynn eller svært kort pels som gjør at de lett fryser når været blir surt og vått.

 

STOR- ELLER LITEN RASE?

 

  • Størrelsen på hunden har størst betydning i hverdagen. En liten hund på under fem kg kan du stort sett ta med deg overalt inkludert inn i flykabinen på reise. En liten hund får plass i et lite bur som kan plasseres hvor som helst i bilen, den tar liten plass i huset og matbudsjettet blir minimalt. Velger du en virkelig stor rase må du være klar over at hunden vil kreve hele bagasjerommet på bilen slik at dersom familien består av mer enn to personer må bagasjen opp i takboks når dere skal på tur. En hund med stor egenvilje og stor arbeidskapasitet krever større styrke for å håndtere enn en mindre hund eller en mer sedat hund. En meget aktivt hund spiser også mye, kanskje betydelig mer enn en noe større og roligere hund.

 

FAMILIEHUND ELLER HUND FOR Å BLI KJENT MED ANDRE?

 

  • Dersom du ønsker en hund som skal kunne være med på turer og aktiviteter med mange mennesker, barn og andre hunder, bør du velge en rase som er kjent for å være sosial og omgjengelig. Noen raser har som rasetrekk at de er ganske så stridige i møte med andre hunder, andre er reserverte og vil helst unngå for mye nærkontakt med fremmede mennesker. Dersom du ønsker å kunne ta hunden med overalt eller ønsker å bli kjent med mennesker som du møter på tur, bør du velge en rase som er kjent for å være glad i alt og alle. Den vanskeligste oppgaven en hund kan ha er å være familiehund. Den skal slippe inn alle venner, men varsle når det kommer ubudne gjester, den skal kunne være med på alt, men være rolig når det trengs, den må takle barns voldsomme lek i nærområdet og den må holde seg til huset og familien. De fleste jakt- og brukshunder er ypperlige familiehunder når de blir brukt til de er tenkt til. Men en hund som ikke trives blir rastløs og vil finne på en del ting på egenhånd. Mange av de beste familiehundene finner du blant de rasene som er avlet for å holde seg nær sin fører under jakt og arbeid eller som er avlet frem som rene selskapshunder.

 

PELSMENGDE OG PELSSTELL

 

  • Det siste som du skal tenke igjennom før du velger rase er hvor mye tid og penger du ønsker å bruke på pelsstell. Enkelte raser har en pels som bør gres nesten hver eneste dag og som bør bades og fønes tørr en gang i uka, andre har en pels som holder seg skinnende blank året rundt med minimalt med stell. Enkelte raser har en pels som må klippes eller trimmes (nappes) av en spesialist, andre raser har en pels som trenger nitidig børsting for at den ikke skal floke seg. Før du bestemmer deg for en hund som skal klippes eller trimmes, må du sjekke om det er noen i nærheten som kan gjøre denne jobben for deg og du må regne utgiftene til dette inn i hundens budsjett. Dersom det ikke er det må du enten reise langt for å få pelsen stelt, eller kjøpe det utstyret som trengs og reise på kurs for å lære deg hvordan dette gjøres. Det er ikke lett å lære seg korrekt trimming av en west highland white terrier eller utstillingsklipp av en bichon frisé! Den siste kan til nød klippes helt snau dersom pelsen floker seg uten at dette skader pelsens kvalitet, men gjør du dette med en strihåret pels ødelegger du pelsstrukturen helt.

—————-

Fakta om hunderasene

De siste fem årene ble det registrert hunder fra hele 254 forskjellige raser i Norge. Året 2006 var registreringstallet 25.673 nye hunder. De fleste av disse er født i Norge, andre er importer. De 100 mest populære rasene står for 23.076 registreringer, eller hele 90% av det totale registreringstallet. Det betyr at de øvrige 154 rasene står for 10% av det årlige registreringstallet. Da er det lett å skjønne hvorfor det er så vanskelig å få tak i en valp fra enkelte raser. En annen konsekvens av det lave registreringstallet på enkelte raser er at avlsmaterialet er svært begrenset og det kan da lett oppstå problemer med at det ikke er mulighet å selektere avlsdyrene hardt nok, samtidig som det er vanskelig å unngå innavl. Men stort registreringstall er ikke det samme som høy kvalitet. Av raser med stor etterspørsel er det ofte lett å få solgt valper uansett kvaliteten på foreldredyrene. Dette gjelder også raser som øker raskt i popularitet.

Det er derfor viktig som ny valpekjøper å sette seg godt inn i den aktuelle rasene, både på godt og vondt, og ikke gå ned på kravene til kvalitet for å få tak i valp. De fleste raseklubber har krav til avlsdyr, og som ny valpekjøper er det ingen grunn til å kjøpe en valp etter foreldre som ikke stetter disse minstekravene som klubben setter. De fleste raseklubbene har i dag en egen hjemmeside der du finner mange nyttige opplysninger og på kennelklubbens hjemmeside ligger en oversikt over alle registrerte hunder av alle raser opp gjennom årene, så i dag er det ikke vanskelig å skaffe seg de opplysningene man trenger. kvaliteten på Ser vi litt nærmere på registreringstallene så er det bare to raser, schäferhund og norsk elghund grå, som har over 1000 nye registreringer årlig, ni raser har mellom 500-1000 registreringer og bare 34 raser har et registreringstall over 200 nyregistreringer årlig. Disse 34 rasene, eller 13% av rasene, står for over 60% av det totale registreringstallet.

Alle rasene er oppdelt i ti forskjellige grupper alt etter hvilke oppgaver de brukes eller har vært brukt til, samt på grunnlag av slektskap og eksteriøre likhetstrekk. Gruppe 9, selskapshundene, har de fl este registreringene med ca. 4360 registrerte hunder. Gruppe 1: Bruks-, hyrde og gjeterhunder. Gruppe 2: Pinscher-, schnauzer-, molosser- og sennenhunder. Gruppe 7: Stående fuglehunder og gruppe 8, apporterende hunder har alle i overkant av 3.000 registrerte hunder. Gruppe 3, terriere har knappe 1700 registrerte hunder mens det i gruppe 10, mynder, bare blir registrert ca. 350 hunder årlig.

GRUPPE 1: BRUKS-, HYRDE OG GJETERHUNDER

  • De fleste hundene i denne gruppen er arbeidsomme og lettdresserte, men de krever også en eier som kan sysselsette hunden. Dette er sporty hunder som blir med på det meste. Her finner du to av Norges ti mest populære raser, schäferhund og border collie. Her finner du de belgiske gjeterhundene, collie, den lille slektningen shetland sheepdog, den lille hollandske rasen schipperke og welsh corgi med sine korte bein.

GRUPPE 2: PINSCHER-, SCHNAUZER-, MOLOSSER- OG SENNENHUNDER

  • Disse hundene ble brukt til å vokte huset og til ulike andre arbeidsoppgaver som å dra kjerrer, være med i krig og drepe rotter. Det er stor spredning i størrelse og tyngde fra den lille dverpinscheren som er en av de minste hunderasene til den svære grand danoisen som er en av de største. Her fi nnes den maffige sankt bernhardshunden og shar pei som har et skinn som er minst 5 nummer for stort. Schnauzeren fi nnes også i størrelser fra enhver smak fra den lille dvergschnauzeren til riesenschnauzer. Noen av rasene er ganske så tunge og sedate mens andre er årvåkne og alltid klar for dyst. Rottweiler er på 10-på topp listen, en kraftig og sterk rase egnet for ulike typer brukshundarbeid. En annen populær rase er berner sennenhund, på størrelse med rottweiler, men med et annet gemytt og andre bruksegenskaper.

GRUPPE 3: TERRIERE

  • Terra betyr jord og har gitt gruppen sitt navn. De små terrierne gikk inn i hi under bakken og kunne brukes til jakt på både rev og til å holde gårdsplassen fri for mus og rotter. Gruppen har stor størrelsesforskjell og mange ulike typer fra den lille lavbeinte yorkshire terrieren til den største terrieren, airedale terrier, fra bedlingtonterrieren som ser ut som en sauepelset liten mynde og som må klippes regelmessig til cairn terrier som er en trimmerase. Den siste er den mest populære terrierrasen i dag. En rase som har eksplodert i popularitet de siste årene er jack russel terrier som har gått fra 17 registrerte i 2001 til 225 i 2006. Alle terrierrasene er våkne, modige og livlige, en arv fra sitt opprinnelige bruksområde.

GRUPPE 5: SPISSHUNDER

  • Felles for spisshundene er de spissede ørene og den ringede halen. De fl este av rasene har sitt opphav på den nordlige halvkulen og ganske nært polare strøk. Her fi nnes både trekkhunder slik som de polare spisshundene, jakthunder for småvilt som fi nsk spets og jakthunder for storvilt som vår egen elghund og hunder som buhunden skulle både gjete og vokte hus og hjem. Norsk elghund grå er en av de mest populære rasene i Norge. I gruppen fi nnes også de asiatiske hundene som chow chow, aktia og shiba og basenji som skiller seg fra de andre rasene på mange områder. En av de minste i den gruppen er den lille hvite japanske spisshunden.

GRUPPE 6/4: DACHS-, DRIVENDE- SPORHUNDER

  • Dachs er egentlig en egen gruppe, men er hos oss slått sammen med de andre drivende hundene. Alle rasene i denne gruppen er typiske jakthunder avlet for å forfølge byttet på jakt mens de loser. Typiske eksempler er dachs og vår egen rase dunker samt finsk støver. Noen er mer spesialister på spor som bayersk viltsporhund. Mange av rasene er korthåret, noen er strihåret mens bare noen få er langhåret. Dette er en samling med typiske jakthunder der bare enkelte dachser, rhodesian ridgeback samt blodhund brukes mer som rene selskapshunder enn til jakt. Dachs fi nnes i tre størrelser og tre hårlag.

GRUPPE 7: STÅENDE FUGLEHUNDER

  • Alle hundene i denne gruppen tar stand og brukes til fuglejakt. De tre britiske rasene engelsk, gordon og irsk setter er alle blant de mest populære rasene i Norge. Litt lenger ned på listen finnes den britiske pointeren, mens den mer allsidige vorstehhunden også er meget populær. Spesielt irsk setter finnes i to typer – en for jakt og en som brukes mest til utstillinger og som familiehund. I hjemlandet er også de andre rasene delt i en tyngre utstillingsvariant og en lettere jaktvariant.

GRUPPE 8: APPORTERENDE HUNDER

  • Golden, labrador og fl at coated retriever er alle blant de ti mest populære rasene i Norge. Også i denne gruppen er fl ere av rasene, bl.a. engelsk springer og cocker spaniel, labrador og golden retriever, delt i en jaktvariant og en linje som brukes mest til utstilling og som familiehund. Den som tror at en retriever er en retriever, bør tenke om igjen. Det er ganske så stor forskjell på væremåten til en golden, en flat coated og en chesapeake bay retriever! I denne gruppen finnes også kooikerhund og den pelsrike amerikansk cocker spaniel som nå må regnes som ren selskapshund.

GRUPPE 9: SELSKAPSHUNDER

  • De fleste hundene i denne gruppen er ganske små. Den mest populære rasen er cavalier king charles spaniel som er blant ti på topp. Populær er også en litt mindre og mer kortsnutet rase, tibetansk spaniel. Ikke langt etter kommer bichon frisé, nok en liten rase og en rase som krever mye pelsstell for å ta seg ut til sin fordel. Den største rasen i denne gruppen er stor puddel.

GRUPPE 10: MYNDER

  • Alle myndene er avlet frem for ekstrem hurtighet og de jakter ved hjelp av synet. De skal være raske nok til å ta igjen byttet og tøffe nok til å avlive det. Minstemann er den lille italienske mynden med en vekt på maks 5 kg tett fulgt av den sosiale og omgjengelige whippeten. En irsk ulvehund eller en skotsk hjortehund er et majestetisk syn, det samme gjelder en velstelt afghansk mynde – men dens pels trenger mye stell!

————

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s