To hunder = dobbelt glede?

Gleden kan være dobbel, men det kan også problemene være! Dessuten betyr to hunder dobbelt så mye løse hundehår, dobbelt så mye møkk på gulvet og dobbelt så store utgifter til hund. For å unngå unødvendige overraskelser og problemer bør du derfor tenke deg om både godt og grundig før du går til anskaffelse av hund nummer to. Dette til beste for både deg selv og hundene.

Hvorfor en hund til?
Vær ærlig med deg selv. Har du virkelig behov for en hund til? Har dere det ikke fint sammen slik dere har det nå? Og hva med plass, tid og penger til å ta deg av to hunder på beste måte? Dersom grunnen til at du anskaffer hund nummer to er at du har for liten tid til å ta deg av den første, ja, da angriper du trolig problemet i helt feil ende. To hunder kan trives godt sammen i hverandres selskap, men det trenger ikke å bli så vellykket som du forestiller deg. Og uansett så krever to hunder mye mer av deg enn det den ene hunden du alt har gjør.

Tid
To hunder krever mye mer tid av deg enn bare en, faktisk nesten mer enn dobbelt så mye til sine tider. Spesielt krevende er valpe- og unghundperioden. Glemt er ofte all den tiden du brukte på hund nummer en til å lære den å bli renslig, gå fint i bånd, komme på innkalling, ikke hoppe opp på forbipasserende, gå i skumle trapper og til å takle fremmede mennesker som vil hilse på. Dersom du ikke bruker nok tid på hund nummer to alene, vil den aldri bli så velfungerende, trivelig og trygg slik den første hunder forhåpentligvis er.

Vi er så altfor mange som har gått i den fellen å alltid ta med den voksne hunden når valpen skal trenes. Det vi glemmer er at valpen knytter sterkere bånd til voksenhunden enn til oss mennesker. Den lærer ikke å takle ting på egenhånd og i det øyeblikket den står der alene aner den ikke hva den skal gjøre, og gjør da ofte noe dumt. Når valpen skal trenes er det ikke nok at noen andre går med gammelhunden i bånd ved siden av, eller at gammelhunden sitter i bilen noen meter unna. Valpen må oppleve ting helt på egenhånd uten å føle at den har gammelhunden i bakhånd. Dessuten kan ikke valpen bli med på like lange turer som den voksne hunden, den krever hyppigere måltider og den trenger mye mer søvn. For det er slettes ikke sikkert at den eldre hunden har tenkt å stille opp som barnejente!

Tvert i mot vil den kreve mer av deg enn noen gang tidligere. Dessuten; klarer du å sette igjen en hund hjemme når du går ut for å trene den andre? Og vil den hunden som er igjen alene finne seg i det uten å varsle alle naboer om at den er ensom og forlatt? Å mosjonere to voksne hunder sammen, går som regel greit. Men når du har to hunder er det langt vanskeligere å kombinere turgåing med trening, slik du med letthet kunne gjøre når du hadde bare en hund. I tillegg til tiden til trening vil du bruke mer tid til husrengjøring og til pelsstell. To hunder setter sine spor og to hunder har dobbelt så mye pels, tenner, ører og klør som skal stelles.

Penger
To hunder koster dobbelt så mye som en. Det er lite du kan spare i kvantumsrabatt ved å ha to hunder. I tillegg til valpeprisen kommer utgifter til forsikringer, veterinærbesøk og vaksiner, utstyr og mat. Du må også regne med at det vil bli større utgifter til kennelopphold, for å passe en hund når du er på reise er det kanskje mange som sier ja til, men når du kommer med to er det mange av dine gamle hundepassere som vil rynke på nesen…

Plass
To hunder tar nesten dobbelt så stor plass i huset og ikke minst i bilen som en. Er det snakk om små hunder er ikke dette noe stort problem, men dersom det er snakk om hunder på 15-20 kg og oppover, vil dette merkes. To hunder på 20 kg tar en ganske så stor del av bagasjerommet i en stasjonsvogn. De er for store å ha på gulvet, for tunge til å ha på fanget og ett eller annet sted må de være når de skal være med på tur. Når det er snakk om hunder på 30 kg og oppover, da er de så store at det faktisk er vanskelig å få med seg en normal familie, hundene og all bagasjen når dere skal ut på lenger tur. Takboks er greit å ha, men også plassen i den begrenser deg.

Styrke
Å ha to hunder av en viss størrelse krever faktisk ganske så mye rå muskelkraft til sine tider. Å holde igjen en hund som stuper frem, kanskje fordi den ser en katt, er en ting, men å holde igjen to av dem er faktisk noe helt annet. For det er utrolige krefter som bor i selv en ganske liten hundekropp. Har du en pelsrik rase må du også ha helse til å gre gjennom og bade to hunder, isteden for en, og i verste fall kan du også komme til å trenge kreftene dine dersom det braker løs med et hundeslagsmål.

Rase
Hvilken rase det er snakk om kan være avgjørende for om du skal lykkes med å ha to hunder. Det er ikke bare snakk om kjønn, det er også snakk om medfødte, rasetypiske egenskaper. Enkelte raser trives godt sammen i flokk, andre gjør det ikke! Noen hunderaser har en stor grad av selvhevdelsestrang som kan skape problemer. Typiske kamphunder, hunder med sterk forsvarslyst og terriere har bein i nesen og vil lettere havne i bråk enn mange andre hunderaser. Andre raser har et sterkt jakt- eller gjeterinstinkt som kan skape store problemer dersom to hunder slippes sammen. Å kontrollere en løs hund kan være vanskelig nok, men å prøve å stoppe to som løper etter et rådyr, naboens katt, sauer på fjellet eller en forbipasserende syklist kan nesten være håpløst. Når det gjelder jaging gjelder følgende regel: en hund = en hund, to hunder = ti hunder…

Kjønn
Kjønn er et annet viktig spørsmål. Hos de mest dominante rasene kan det å ha to hunder av samme kjønn være å utfordre skjebnen. Men alle hunder kan sloss uansett hvor snille og greie de måtte være til daglig. Størst er sjansen for slagsmål dersom det er snakk om to hanner, men to tisper som ikke tåler trynet på hverandre kan også skade hverandre stygt. Men heldigvis finnes det også mange hanner som trives godt i hverandres selskap!

Velger du en hund av hvert sitt kjønn får du andre problemer du må tenke på – løpetid! Å kastrere hannen eller sterilisere tispen bare for å ha to hunder, er ikke noe godt utgangspunkt for et vellykket hundehold. Dessuten er det i henhold til norsk lov forbudt å kastrere dyr uten at det foreligger medisinsk grunn for det. Mange veterinærer kastrerer likevel, men det er du som hundeeier som bør tenke deg om før du står der med et problem. En kastrert/sterilisert hund vil som regel endre utseende og pelskvalitet. De legger lettere på seg og pelsen blir ofte dårligere på grunn av at den ikke får de samme røyteperiodene som da den hadde sine naturlige hormonsvingninger. Dessuten er både utstillinger og de fleste prøvetyper stengt for kastrerte hunder.

Velger du å ha to hunder av ulikt kjønn, må du derfor ha en god løsning for hvordan du skal unngå unødvendig stress, støy og uønskede valper. Låste dører og innbruddsikre bur er en første betingelse. Hunder kan være utrolig så utspekulerte dersom de har bestemt seg for noe, og en tyvparring kan du få i løpet av noen få, uoppmerksomme sekunder. Og trodde du at du kunne gå tur med hannen og tispen sammen når hun har løpetid? Dersom du er alene og har hundene i bånd, kan det kanskje gå fint, men problemet oppstår i det øyeblikket du møter en fremmed Don Juan som også synes du har en søt tispe… Prøv heller om du kan få venner til å hjelpe deg med en av hundene den uken det er som verst. Så slipper du å slite deg helt ut…

Aldersforskjell
Å kjøpe to valper høres bedårende ut og man trenger ikke TV dersom man har to lekende valper å se på… Men de to valpene er ikke valper lenge. Isteden for to søte valper har du snart to ufordragelige tenåringer som krangler om det meste. Dessuten er det ekstra vanskelig å bruke nok tid alene på hver og en av dem til å få den velfungerende hunden som du forhåpentligvis ønsker deg. Det kan gå bra til hundene er ett-to år, men så er faren stor for at det oppstår krangel over bagateller, siden det ikke så lett blir enighet om hvem som er størst og sterkest. Du bør derfor vente til førstemann er ferdig med pregingsperioden, har grunndressuren i orden samt er over alle tenåringsfakter før hund nummer to kommer i hus. Dette betyr at den eldste må være minimum to, eller aller helst passert tre år, før neste valp kommer i hus. Og desto større aldersforskjellen er desto mindre er sjansen for at du sitter der med to gamle hunder som du mister i løpet av kort tid.

En annen ulempe med å få to hunder som er nesten like gamle, er at den eldste hunden kan være for voldsom i sin lek med den lille valpen. Dette gjelder spesielt hunder som er yngre enn et år, men kan også gjelde eldre hunder som er sent voksne oppi hodet. De klarer rett ikke å begrense seg i sin lek, og den stakkars lille nykommeren blir regelrett overkjørt av den eldste.

Men det er også en grense oppad. Når hunden din blir gammel har den mindre behov for lek og spetakkel og kroppen blir rett og slett skrøpelig. Den har nok med sin lille rusletur rundt kvartalet og sover store deler av døgnet. Da kan det å få en krevende valp i huset nesten være som tortur for den gamle hunden. Dessuten kan det å se en valp få mesteparten av oppmerksomheten bli ganske tungt for en gammel hund. Hvor gammel hunden er før den er gammel, er langt mer avhengig av rase og av individ, enn av alder i år. En stor, tung hund lever vanligvis ikke så lenge og er gammel lenge før en liten, lett og ellers frisk hund er det. Men dersom hunden din ikke er altfor gammel, kan det å få en unghund i huset også være med på å gi den eldste hunden en ny oppblomstring. Da blir den oppmuntret til å bevege seg mer og den kan sette pris på å få noen å leke med.

Alle hunder er ikke like sosiale
Selv om hunder er flokkdyr, så finnes det mange voksne hunder som ikke trives i selskap med andre hunder. Det kan være mange grunner til dette. Hunden kan ha hatt liten kontakt med hunder i oppveksten, eller den har gjort seg dårlige erfaringer slik at den er redd og går i forsvar når kontakten blir for nær. Selv om hunder ikke er sjalu på samme måte som oss, må du også være klar over at den første hunden vil som regel forsvare sin plass i rangen. Når du har to hunder må du dele alt likt, og du må i tillegg gi den første bort i mot like mye tid, oppmerksomhet og sysselsetting som tidligere. Dette høres umulig ut, men den eldste vil jo ikke gi slipp på sine privilegier slik helt uten videre…

Dersom du har en lite sosial hund, uansett grunnen til at den har blitt slik, bør du tenke deg om vel og lenge om før du får deg en hund til! Den eldste hunden kan være så avvisende mot den nye hunden at den rett og slett kan skade den både fysisk og mentalt for livstid. Dessuten vil sterk frykt og aggresjon lett «smitte» over på den unge hunden – man lærer i den skolen man går! En hund som har blitt angrepet som valp, angriper ofte selv som voksen.

Og tro ikke at du kan styre hvem som skal bli lederen i flokken. Du kan gjennom din adferd bestemme at de to hundene ikke skal sloss når du er til stede, men du kan ikke bestemme hvem av dem som skal bli lederen og at de skal trives i hverandres selskap.

Mye adferd er «smittsom»
Dersom du har en hund med noen spesielle vaner og uvaner du godt kan tenke deg å være forruten på hund nummer to, må du også tenke deg godt. Bjeffing er et typisk eksempel på smittsom adferd. Dersom den hunden du har bjeffer på dørklokka, bjeffer på forbipasserende utenfor gjerdet eller gjør utfall mot forbipasserende hunder når dere er på tur, må du også regne med at din neste hund vil lære dette. Det samme gjelder uvaner som å ikke komme på innkalling, løpe etter naboens katter og legge seg i den fineste sofaen når du er borte. Hunder har en egen evne til å lære av hverandre, og de lærer uvaner mye fortere enn gode vaner, føles det som når man står der og har et problem.

Ingenting positivt med to hunder?
Å jo da, det finnes mange! Dersom du bruker hunden din aktivt i konkurranser og i arbeid, kan det være lurt å starte treningen av en ny hund før den eldste har blitt altfor gammel. Da kan nummer to være start-/arbeidsklar når den eldste går av med pensjon. Men husk at du virkelig må bruke tid på den nye hunden alene, for at den skal bli like bra som den første hunden din! Den som går på ulike typer jakt, kan også ha glede av å ha to hunder med ulike bruksområder, for eksempel en hund til fuglejakt og en hund til elgjakt. Dersom du liker å drive med utstillinger kan det også være lurt å ha to hunder å kunne velge mellom når du melder på. Dersom den ene er i dårlig pelskondisjon eller akkurat har hatt valper, er kanskje den andre i utstillingskondisjon. Den som driver regelmessig oppdrett er også avhengig av å ha flere hunder. En gjennomsnittlig hund blir ca. 10 år gammel og nesten halvparten av denne tiden er en tispe enten for ung eller for gammel til å ha valper.

Og er dere flere i familien som virkelig liker å jobbe med hund, kan det å ha hver sin også være en fordel. Da kan dere gå på kurs og reise på prøver og utstillinger sammen. Men det forutsetter at flere jobber med hundene i hverdagen, for hundene knytter seg raskt til en bestemt i familien og det trenger ikke å være den som står oppført som eier på registreringsbeviset. De fleste hunder elsker å være sammen. De hygger seg i hverandres selskap, leker sammen og ligger tett inntil hverandre. Noe av denne gleden kan du også oppnå ved at dere er noen hundeeiere som møtes for daglige turer og treninger. Da kan dere også passe hverandres hunder når det er snakk om ferier og lengre reiser.